tirsdag, 23 april 2019
UNRIC logo - Norsk

FN på ditt språk

Tap av språk er tap av fellesskap

Aili Keskitalo samiska UNRIC nyhetsbrev


Den norske sametingspresidenten Aili Keskitalo er bekymret for at den samiske kulturen skal forvitre, men positiv til at det ikke er for sent å snu.

2680 av verdens cirka 7000 språk, er truet. For å rette oppmerksomhet mot utrydningstruede språk, har FN, med UNESCO som initiativtager, lansert Det internasjonale året for urfolksspråk som pågår gjennom hele 2019.

– Urfolksspråk er spesielt utsatt fordi de som regel ikke har en nasjonalstat som støtter opp under språket. Det er grunnen til at mange av verdens truede språk er nettopp urfolksspråk, sier sametingspresident Aili Keskitalo.

Keskitalo ble gjenvalgt som norsk sametingspresident i fjor, men har sittet sametingspresident i to perioder tidligere. I 2005, da hun ble valgt til sametingspresident for første gang, var hun også den første kvinnen i verden til å holde vervet. I år holdt hun i følge UNESCO av det internasjonale året for urfolksspråk i Paris.

«Hvert språk er avhengig av å ha et tilstrekkelig antall brukere,» sa hun til lanseringens deltagere. Hun var iført kofte (gákti), et irrgrønt sjal (liidni) og lue (gahpir) i kjent, samisk stil. På brystet bar hun to enorme søljer, koftesølv, som skinte om kapp med de fargerike scenelysene.

Utrydningstruede språk

97 prosent av verdens befolkning snakker fire prosent av verdens språk, i følge UNESCO. Det betyr at kun tre prosent av verdens befolkning prater de gjenværende språkene.

– Et språk er en bærer av et verdensbilde, en kultur og kunnskap. Om du mister et språk mister du også verdensmangfold og verdenskunnskap, sier Keskitalo.

Tre samiske språk snakkes i dag i Norge, og er alle oppført som utrdyningstruet i UNESCOs register: Nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk. Nordsamisk er det samiske språket som snakkes av flest norske samer med 30 000 talere globalt, fortrinnsvis i de fire landene Norge, Sverige, Finland og Russland. Mens Nordsamisk er kategorisert som «definitivt truet» er pitesamisk kritisk truet - kun 30 talere av språket er registrert, og alle er over 50 år gamle.

De gjenlevende talerne av pitesamisk holder til i de svenske områdene Arvidsjaur og Arjeplog. De siste norske talerne av pitesamisk døde på 1960-tallet. Språket har forsvunnet som en del av historisk fornorskning og forsvenskning, en skjebne som er i ferd med å bli realiteten for flere av de til sammen ti samiske språkene som fremdeles lever i dag. Og med tap av språk kommer tap av fellesskap.

– Språk er identitet, og fremtiden til urfolksspråk er knyttet opp til fremtiden til urfolks kultur og levemåte. Språket er en indikator på om kultur går i arv eller ikke, sier Keskitalo.

Et språk går tapt hver tredje måned, i følge lingvister. Det mest effektive tiltaket for å bevare språk er å sørge for å lære dem videre til den neste generasjonen. Pitesamisk er som nevnt utryddet fra norske arealer, men Keskitalo forteller at samiske grupper i Norge ønsker å revitalisere språket. Og foreløpig er Norge bedre rustet enn sine naboland når det gjelder å bevare samisk: Mens det i Norge er registrert 14 språksentre som jobber for å bevare samisk er det kun ett i Sverige. De holder for tiden på å etablere språksenter nummer to.

– Den institusjonelle infrastrukturen er mye sterkere i Norge, sier Keskitalo.

300 ord for å beskrive snø

På samisk finnes det 300 ord for å beskrive snø. I tillegg har språket et rikt vokabular om reindrift, reinsdyr, laksefiske og en rekke naturfenomener. Et rikt språk for å beskrive naturen har vært en nødvendighet for samene for å overleve og livnære seg på naturens ressurser gjennom mange tusen år. Samisk tilfører ikke bare et kulturelt mangfold til verden, men er også mangfoldig.

– Samisk kultur innebærer et mangfold jeg setter stor pris på og som jeg mener det er viktig å bevare. For eksempel er kofta et sterkt identitetsmerke. Det er en levende drakt som stadig utvikler seg. Jeg er så glad for at jeg ser så mange som vil pynte seg med kofte og så mange som syr den selv, sier Keskitalo.

2017 markerte 100-årsjubileumet for det aller første samiske landsmøtet i Trondheim i 1917, og årets markering av Samenes nasjonaldag vekket mer oppmerksomhet enn noensinne. Kongehuset deltok offisielt i markeringen for første gang og i sosiale medier var det flere som tok til orde for bedre tilgang på samisk undervisning i skoler utenfor Nord-Norge der samisk undervisning er obligatorisk.

Samiske personligheter har også dominert på flere arenaer det siste året. Artisten Ella Maria Hætta Isaksen vant Stjernekamp og er godt i gang med å videreføre Mari Boines artistiske arbeid for å presentere joik til et kommersielt publikum. Isaksen, som tidligere var aktivt medlem av Natur og Ungdom, har også kommet med krasse uttalelser angående norsk miljøpolitikk. Reindrifteren Jovsset Ánte Sara har vakt oppmerksomhet etter en lang krangel med den norske staten angående kutt egen reindrift. Sara fremmet i fjor saken for FNs menneskerettskomité i Genève, noe som genererte internasjonalt søkelys. Som et tredje eksempel har samisk kunst fått plass på en rekke internasjonale og anerkjente utstillinger.

– Vi er et folk som strekker oss over landegrenser og mye lenger sør enn mange er klar over. Vi er liksom usynlige når vi ikke er i flertall, og noen ganger kan det virke som om vi er et fenomen som holder til i Finnmark. Men der vi er i mindretall finnes vi også, og det er viktig å formidle, avslutter Keskitalo.

Denne artikkelen er en del av UNRICs nyhetsbrev. Klikk her for å lese resten av artiklene. 


 
Tusenvis i Zimbabwe er drevet på flukt etter ødeleggelsene fra syklonen Idai som tok livet til over 130 mennesker.

Banner
Banner
Banner