tirsdag, 23 april 2019
UNRIC logo - Norsk

FN på ditt språk

Morgenen vi våkner opp og bare prater engelsk

technology illuastrative photo


Teknologi er en stor utfordring for bevaringen av urfolksspråk. Hvordan skal flere tusen år gamle språk overleve i et teknologisk økosystem i stor grad designet av og for engelskspråklige brukere?

– Språkteknologi er en av våre store agendaer i forbindelse med året for urfolksspråk, sier den norske sametingspresidenten, Aili Keskitalo.

– Teknologien utvikler seg så raskt at vi er bekymret for at hvis ikke urfolksspråkene henger med så blir det et digitalt kvantesprang.

Sametinget jobber aktivt for at UNESCO, FNs medlemsland og teknologileverandører skal få øynene opp for utfordringene urfolksspråk støter på i møte med teknologi. I forbindelse med Samenes nasjonaldag 6. februar skrev de to NRK Sapmi-redaktørene Mona Solbakk og Pål Hivand en kronikk med navnet:«Hei Google, sámástat go?» («Hei Google, snakker du samisk?») der de illustrerer den hårfine balansen mellom teknologi som trussel og teknologi som løsning på urfolksspråks utfordringer.

– Det første jeg vil si er at det ikke er noe språk som er for vanskelig, det går an, det er teknologisk mulig å lære teknologien vår å snakke samisk og andre urfolksspråk, sier Keskitalo bestemt.

Problemet er heller at det ofte er lite kommersiell interesse når det kommer til å investere i utviklingen av språk relativt få mennesker snakker og forstår.

Flere teknologiske språkmodeller

Helt stillestående er den teknologiske inkluderingen av urfolksspråk likevel ikke. Keskitalo ønsker at UNESCO skal fungere som ambassadør og hjelpe med å fange oppmerksomheten til store teknologibedrifter, og ved UiT Norges arktiske universitet finnes et språkteknologisk team (ved Giellatekno) som har utviklet samiske tastaturer til datamaskin og mobiltelefon, korrekturprogrammer for samisk språk med tekst og tale, og oversettelsesprogrammer.

– Vi gjør mer om å prate om hvor fint det er å bevare disse språkene. Vi gjør noe konkret for at det skal være mulig å bruke dem, sier Trosterud.

Ved å konstruere en teknologisk grunnmur, har professor Trond Trosterud i samarbeid med det samiske språkteknologimiljøet Divvun lagt til rette for at utrydningstruede språk kan fortsette å leve. Så langt har de jobbet med språkteknologi til over 50 forskjellige språk.

– Hver grammatikk trenger sin modell. Ved hjelp av en lingvist og en morsmålstaler kan vi lage en ny grammatisk modell for hvert språk. Deretter setter man seg ned og skriver om grammatikken slik at den blir maskinlesbar, forklarer Trosterud.

– Deretter integrerer vi de ulike språkmodellene i forskjellige type programmer.

technology illustrative photo 2

Moralsk forpliktelse å bevare urfolksspråk

Et fåtall store teknologiselskaper har også flagget en viss interesse for bevaringen av urfolksspråk. Språkkursgiganten Duolingo har 300 millioner brukere og introduserte kurs i hawaiiansk og det amerikanske stammespråket navajo i forbindelse med den amerikanske markeringen for urfolk i oktober i fjor. Begge språkene regnes som urfolksspråk og er stadig mindre praktisert i hverdagen. Duolingos kommunikasjonsspesialist Myra Awodey har anerkjent at selskapet ikke vil tjene penger på å tilby tjenesten, men at de føler en moralsk forpliktelse til å bidra i bevaringen av døende språk.

Duolingos kanskje mest åpenbare svakhet er at selv om en bruker raskt kan øke ordforrådet sitt på et nytt språk, mangler opplæringen språklig sammenheng og setningsoppbygging. Det andre problemet med Duolingo er at det analyserer alle språk etter en engelskspråklig modell, noe som er mindre nyttig for språk med en helt annen oppbygning enn engelsk. Majoritetsspråkene lar seg som regel oversette godt til og fra engelsk, men det er en annen situasjon for språk fra andre språkgrupper enn den anglo-saxiske.

For å oppnå bedre språkteknologi, mener Trosterud, er man nødt til å analysere hvert språk etter en språkuavhengig modell slik de gjør ved UiT. Men da må også de store teknologiselskapene åpne opp for integreringen av dem.

– Vårt krav til de store teknologibedriftene er at de skal følge de internasjonale standardene for språkkoder og åpne opp for at sånne som oss som arbeider med disse språkene - og talerne av akan og igbo eller komi og navajo - også kan legge til stavekontroll, ordbok, oversettelsesprogrammer og tastaturer på sine språk, sier han.

Med lanseringen av iOS8 i 2014 tillot Apple tredjepartsinteressenter å bidra med tastaturer til deres enheter. Det har blant annet ført til at du kan laste ned skoltesamisk tastatur til iPhonen din. Men flere teknologiselskaper har blokkert tredjepartsinteressenters bidrag på grunn av mulighetene for sikkerhetsbrister.

Må belyse utfordringer

Trosterud håper imidlertid at flere av de store teknologileverandørene vil åpne opp for økt samarbeid slik at den teknologiske infrastrukturen blir mer inkluderende.

– Jeg ser ingen grunn til at folk som snakker andre språk enn engelsk ikke skal ha de samme språkteknologiske mulighetene som de som snakker engelsk. Dessuten er det et kulturpolitisk argument for dette også - den dagen vi våkner opp og bare snakker engelsk er en mye fattigere morgen, fortsetter han.

Sametingspresident Aili Keskitalo støtter Trosterud og understreker at sametinget ønsker å belyse denne utfordringen i løpet av 2019, Det internasjonale året for urfolksspråk. Teknologibedriftene må forstå at de er en viktig del av løsningen i en verden der kun fem prosent av verdens språk er spådd å overleve i den digitale verden.

– Vi vil vise frem mulighetene og utfordringene, men først og fremst bevise at det går an. Altfor mange tenker at urfolksspråk er for vanskelig til at man kan få til teknologiske løsninger, sier hun.

– Vi kan ikke stole på at kommersielle aktører finner løsningene på egenhånd, men gjennom konferanser og arrangementer dette året håper vi å belyse problemstillingen og få flere interessert, sier sametingspresidenten og legger til at dette årets markering av det internasjonale året for urfolksspråk utgjør en gylden mulighet når det gjelder å generere oppmerksomhet rundt temaet.

Denne artikkelen er en del av UNRICs nyhetsbrev. Klikk her for å lese resten av artiklene. 


 
Tusenvis i Zimbabwe er drevet på flukt etter ødeleggelsene fra syklonen Idai som tok livet til over 130 mennesker.

Banner
Banner
Banner