Å være kvinne er den sterkeste risikofaktoren for brystkreft. Omtrent 99 % av brystkrefttilfeller forekommer hos kvinner, mens 0,5–1 % forekommer hos menn. Bevisstgjøringsmåneden for brystkreft, som arrangeres hvert år i oktober, er en mulighet til å støtte de som er rammet av brystkreft, redusere stigma og minne alle om at tidlig oppdagelse og riktig behandling kan redde liv.
Brystkreft er en sykdom der unormale celler i brystet vokser ukontrollert og danner svulster. Hvis de ikke kontrolleres, kan svulstene spre seg i hele kroppen og bli dødelige. Brystkreftceller oppstår inne i melkekanalene og/eller de melkproduserende lobulene i brystet. Den tidligste formen (in situ) er ikke livstruende og kan oppdages på et tidlig stadium. Kreftcellene kan spre seg til nærliggende brystvev (invasjon). Dette danner svulster som forårsaker knuter eller fortykninger.
Hvem er i risikogruppen?
Visse faktorer øker risikoen for brystkreft, blant annet å være kvinne, økende alder, fedme, skadelig alkoholbruk, brystkreft i familien, tidligere stråleeksponering, reproduktiv historie (for eksempel alder ved første menstruasjon og alder ved første graviditet), tobakksbruk og hormonbehandling etter overgangsalderen. Omtrent 80 % av brystkrefttilfellene oppstår hos kvinner som ikke har andre påvirkbare risikofaktorer for brystkreft enn kjønn (kvinne) og alder (over 40 år).
Familiehistorie med brystkreft øker risikoen for brystkreft, men de fleste kvinner som får diagnosen brystkreft har ikke noen kjent familiehistorie med sykdommen. At man ikke har noen kjent familiehistorie, betyr imidlertid ikke nødvendigvis at en kvinne har lav risiko.
Symptomer
Brystkreft kan gi en rekke ulike symptomer, også kombinasjoner av symptomer, spesielt når sykdommen er kommet langt. Symptomer på brystkreft kan blant annet være:
- En knute eller fortykning i brystet, ofte uten smerter
- Endring i brystets størrelse, form eller utseende.
- Fordypninger, rødhet, groper eller andre endringer i huden
- Endring i brystvortens utseende eller huden rundt brystvorten (areola)
- unormal eller blodig væske fra brystvorten.
Personer som oppdager en unormal brystknute bør oppsøke lege, selv om kulen ikke gjør vondt. De fleste brystknuter er ikke kreft. Brystknuter som er kreftsvulster, har større sjanse for å kunne behandles med godt resultat når de er små og ikke har spredd seg til nærliggende lymfeknuter.
Global påvirkning
I 2021 etablerte Verdens helseorganisasjon det globale brystkreftinitiativet (GBCI), for å samle aktører fra hele verden og på tvers av sektorer med det felles målet om å redusere den globale dødeligheten av brystkreft med 2,5 % per år, og dermed forhindre 2,5 millioner dødsfall som følge av brystkreft globalt innen 2040. De tre hovedtiltakene er: helsefremmende tiltak for tidlig oppdagelse; rettidig diagnostisering; og helhetlig behandling av brystkreft.
Visste du?
- Brystkreft forårsaket anslagsvis 694 000 dødsfall globalt i 2024 og var den vanligste kreftformen hos kvinner i 164 av 186 land samme år.
- Omtrent 80 % av brystkrefttilfellene forekommer hos kvinner uten andre spesifikke risikofaktorer enn kjønn og alder.
- Omtrent 0,5–1 % av brystkrefttilfellene forekommer hos menn.