Sikkerhetsrådet

Hensikten med Sikkerhetsrådet er at det skal være den viktigste vokteren av verdensfreden. Mens Generalforsamlingen diskuterer alle slags emner av internasjonal betydning, konsentrerer Sikkerhetsrådet seg om spørsmål som angår fred og sikkerhet. Alle FNs medlemmer forplikter seg å etterleve vedtak i Sikkerhetsrådet.

Funksjoner:

Å undersøke enhver stridighet eller situasjon som kan lede til en internasjonal konflikt;

Å legge frem prinsipper til løsning;

Å foreslå handlinger mot enhver trussel eller aggressiv gjerning;

Å komme med anbefalinger til Generalforsamlingen i forbindelse med valg av Generalsekretær.

Medlemsskap

Sikkerhetsrådet har femten medlemmer. Fem av disse landene er faste; Frankrike, Kina, Russland, Storbritannia og USA. De andre ti landene velges av Generalforsamlingen for perioder på to år, på grunnlag av geografisk representasjon.

Møter

I motsetning til Generalforsamlingen, har Sikkerhetsrådet ingen fast møteplan. I stedet kan det innkalles på kort varsel, på et hvilket som helst tidspunkt. Et land, uansett om det er medlem av FN eller ikke, kan be om at en konflikt som truer sikkerhet og fred blir behandlet i Sikkerhetsrådet. Generalsekretæren kan også be Sikkerhetsrådet om å komme sammen.

Medlemmene skifter på å være president i Sikkerhetsrådet. Etter alfabetisk orden, (etter det engelske alfabetet og etter navnet på landene), sitter de en måned av gangen.

Stemmegivning

Å stemme i Sikkerhetsrådet, er forskjellig fra å stemme i Generalforsamlingen. For at en resolusjon skal kunne vedtas, må ni medlemmer av rådet stemme «ja». Stemmer derimot ett av de faste medlemslandene «nei», kalles det et veto. Resolusjonen blir da ikke vedtatt. Den makten de fem faste medlemmene i Sikkerhetsrådet har, er kjent som vetoretten.