Klimaendringene

I desember 2015 ble den såkalte Parisavtalen vedtatt under FNs klimatoppmøte COP21. Avtalen har blitt omtalt som en «monumental triumf for menneskeheten og planeten».

Den universelle avtalens fremste mål er å begrense økningen i den globale gjennomsnittstemperaturen til mellom 1,5 og 2 grader celsius. For å nå dette ambisiøse og viktige målet må tilstrekkelige økonomiske midler brukes for å styrke de mest utsatte landenes evne til å oppnå sine nasjonale mål.

Ved å ratifisere avtalen forplikter landene seg til å nå toppnivået for sine klimagassutslipp så raskt som mulig. Deretter skal de legge frem sine nasjonale planer med mål for hvor mye de skal kutte. Disse målene, kjent som Nationally Determined Contributions (NDCs), skal fornyes hvert femte år fra og med 2020. Avtalen fastsetter at fremtidige nasjonale planer må være minst like ambisiøse som det foregående, noe som vil bidra til å bremse de globale utslippene dramatisk.

«Denne avtalen setter rammene for å lykkes i kampen mot fattigdom, for å styrke fred og for å sikre verdige liv med muligheter for alle,» konstaterte daværende generalsekretær i FN, Ban Ki-moon.

Norge signerte avtalen i New York den 22. april 2016, og ratifiserte den 20. juni samme år. Parisavtalen trådte i kraft 4. november 2016, etter at 72 land, til sammen ansvarlig for 56 prosent av de globale utslippene, hadde sluttet seg til avtalen.

Les mer:
Klimaavtalen – bak overskriftene (artikkel fra UNRIC)
Faktaark om klimaendringene (fra UNRICs referansebibliotek)
Om Parisavtalen (fra FN-sambandet)
Om Kyoto-protokollen (fra FN-sambandet)
FNs klimarapporter (fra FNs klimapanel, IPCC)

FN-organisasjoner og institusjoner som arbeider med klima:
FNs miljøprogram (UNEP)
FNs meteorologiske organisasjon (WMO)
FNs klimapanel (IPCC)
FNs klimakonvensjon (UNFCCC)
FNs grønne klimafond
Caring for Climate

FNs klimatoppmøter (2009-):
COP23 i Katowice
COP22 i Marrakech
COP21 i Paris

COP20 i Lima

COP19 i Warszawa
COP18 i Doha
COP17 i Durban
COP16 i Cancun
COP15 i København