«Det finnes ingen bedre tommelfingerregel for en generalsekretær, når han står overfor en ny utfordring eller krise, enn å spørre seg selv: ‘Hvordan ville Hammarskjöld ha håndtert dette?'»
Tidligere FN-generalsekretær Kofi Annan stilte dette spørsmålet i Uppsala i september 2001, fire tiår etter Dag Hammarskjölds død. Det var et uttrykk for den varige innflytelsen som FNs andre generalsekretær hadde, og for den rollen han bidro til å definere for FN i håndteringen av internasjonale kriser.
I september for 65 år siden omkom Hammarskjöld mens han forsøkte å megle fred i Kongo. Natten mellom 17. og 18. september 1961 styrtet flyet som fraktet FNs generalsekretær til Ndola, som den gang lå i Nord-Rhodesia, kort tid etter midnatt. Hammarskjöld var på vei for å møte Moïse Tshombe, lederen for den separatistiske provinsen Katanga, som en del av arbeidet med å forhandle frem en løsning på konflikten. Hammarskjöld, 56 år, og 15 andre om bord, omkom.
Den yngste generalsekretæren
Hammarskjölds død satte en brå slutt på en karriere der han hadde vært generalsekretær i mer enn åtte år. Han ble utnevnt til å bli den yngste personen noensinne til vervet som FNs generalsekretær, og tiltrådte stillingen i en alder av 47 år etter å ha blitt valgt enstemmig i 1953. Han ble gjenvalgt til en ny periode i 1957 og ledet organisasjonen gjennom noen av de store internasjonale krisene under den kalde krigen, blant annet Suez-krisen og Kongo-krisen. I løpet av hans embetsperiode utviklet også generalsekretærens rolle seg innen internasjonalt diplomati og konflikthåndtering betydelig.
Sjokket over hans død ble følt langt utover FNs rammer. I en tale til FNs generalforsamling i New York 25. september 1961 hyllet USAs president John F. Kennedy generalsekretæren og erklærte: «Dag Hammarskjöld er død. Men FN lever videre».
Kennedy beskrev Hammarskjöld som «en edel tjener for freden» og oppfordret det internasjonale samfunnet til å sikre at hans arbeid ikke hadde vært forgjeves. «La oss derfor her vedta at Dag Hammarskjöld hverken levde eller døde, forgjeves,» sa han til forsamlingen.
Uavklarte omstendigheter
Omstendighetene rundt flyulykken har vært gjenstand for etterforskning og debatt i mer enn seks tiår. De første undersøkelsene pekte på pilotfeil, men en FN-granskningskommisjon i 1962 konkluderte med at den verken kunne bekrefte eller avkrefte de ulike hypotesene rundt ulykken, inkludert sabotasje.
Saken har blitt gjenopptatt flere ganger. I 2024 rapporterte Mohamed Chande Othman, oppnevnt av FN, at et angrep eller trussel fortsatt utenfra fortsatt var en plausibel forklaring. Han konkluderte også med at det var «nesten sikkert» at spesifikk og avgjørende informasjon knyttet til saken fortsatt ikke var offentliggjort i arkivene til enkelte medlemsstater.
Politisk uavhengig
Dag Hammarskjöld ble født 29. juli 1905 og vokste opp i Uppsala i Sverige. Før han begynte i FN, hadde han en karriere innen svensk offentlig administrasjon og finans. I en alder av 31 år, etter å ha vært sekretær i Sveriges riksbank i ett år, ble han utnevnt til fast statssekretær i Finansdepartementet, hvor han spilte en viktig rolle i utformingen av den svenske finanspolitikken.
Selv om han tjenestegjorde under en sosialdemokratisk regjering, tilhørte ikke Hammarskjöld noe politisk parti og anså seg selv som politisk uavhengig. I 1954 ble han medlem av Det svenske akademiet.
Hammarskjöld ble også tildelt Nobels fredspris posthumt, og ble dermed den eneste Nobelprisvinneren som har mottatt prisen etter sin død.
«Det høyeste offer»
Jubileet har fått flere påfølgende FN-generalsekretærer til å reflektere over Hammarskjölds bidrag til organisasjonen. I 2018 holdt António Guterres den årlige Dag Hammarskjöld-forelesningen i Uppsala. Han beskrev Hammarskjölds død som det “høyeste offer».
I 2001 tok Kofi Annan opp Hammarskjölds innflytelse på generalsekretærvervet i et foredrag i Uppsala. I sine betraktninger om utfordringene som ventet dem som skulle inneha vervet etter ham, sa Annan: «Det finnes ingen bedre tommelfingerregel for en generalsekretær, når han nærmer seg hver ny utfordring eller krise, enn å spørre seg selv: ‘Hvordan ville Hammarskjöld ha håndtert dette?’»
65-årsjubileum
Den 8 september 2026 holdt FN en kransnedleggelsesseremoni ved sitt hovedkvarter i New York for å marker 65-årsdagen av Hammarskjölds død. I sin tale hyllet generalsekretær António Guterres Hammarskjöld og de 15 kollegene og besetningsmedlemmene som omkom sammen med han.
«Vi samles for å hedre Dag Hammarskjölds liv og arv, som tragisk omkom for 65 år siden», da Guterres. «De verdiene som Hammarskjöld kjempet for – og den lidenskapen han fulgte dem med – har gjort han til en inspirasjonskilde for meg og utallige FN-kolleger gjennom årene».
Guterres minnet også om de som fulgte Hammarskjöld på sitt siste oppdrag, «Når vi legger ned denne kransen, minnes vi ikke bare Hammarskjöld, men også de 15 kollegene og besetningsmedlemmene som fulgte ham», sa han. «De kom fra land over hele verden og inkluderte politiske rådgivere, juridiske spesialister, oversettere, sikkerhetsansvarlige og piloter. Ingen overlevde flyulykken».
Minnehøytideligheten i 2026 fant sted på bakgrunn av vedvarende spørsmål om omstendighetene rundt Hammarskjölds død. Mer enn seks tiår etter krasjen fortsetter FN å undersøke informasjon om hva som skjedde i nærheten av Ndola og å oppfordre medlemslandene til å stille relevant arkivmateriale til rådighet. Guterres avsluttet med å minne om Hammarskjölds egne ord om forholdet mellom personlig ansvar og fred:
«Vårt arbeid for fred må begynne i hver enkelt av oss. For å skape en verden uten frykt må vi selv være uten frykt. For å skape en mer rettferdig verden må vi selv være rettferdige».