FNs spesialrapportør for menneskerettighetssituasjonen i Myanmar, Thomas Andrews, sa at han er «opprørt og knust» etter det som skal være den første bruken av dødsstraff i Myanmar på flere tiår.
De fire drepte – inkludert aktivisten Ko Jimmy og lovgiver Phyo Zeya Thaw – ble dømt for å ha hjulpet til med å utføre påståtte «terrorhandlinger».
«Dette grusomme og regressive skrittet er en forlengelse av militærets pågående undertrykkende handlinger mot sitt eget folk,» sa FNs høykommissær for menneskerettigheter, Michelle Bachelet.
«Disse henrettelsene – de første i Myanmar på flere tiår – er grusomme brudd på rettighetene til liv, frihet og sikkerhet for mennesker, i tillegg til å bryte garantier for rettferdig rettergang. For militæret vil å utføre drapene bare fordype de vanskelige forholdene i krisen det selv har skapt.»
Bachelet ba om umiddelbar løslatelse av alle politiske fanger og oppfordret landet til å opphøre bruk av dødsstraff.
De fire mennene ble dømt til døden i lukkede rettssaker i januar og april, og ble anklaget for å ha hjulpet opprørere med å bekjempe hæren som tok makten i et kupp 1. februar i fjor da de utløste et blodig angrep som har resultert i flere menneskerettighetsbrudd.
Brudd på folkeretten
Henrettelsene ble utført til tross for at man verden over kritiserte millitærjuntaen for henrettelsene de ønsket å utføre. Blant de som krevde at Myanmar ikke utførte henrettelsene var flere FN-eksperter og landet Kambodsja, som har det roterende formannskapet i Association of Southeast Asian Nations (ASEAN).
Andrews fordømte beslutningen om å utføre henrettelsene da det ble kunngjort i juni. I en uttalelse sa han at mennene ble dømt uten rett til å anke og angivelig uten juridisk bistand, i strid med internasjonal menneskerettighetslov.
Han ba om assistanse fra FNs medlemsland mot «utbredt og systematisk drap på demonstranter, vilkårlige angrep mot hele landsbyer og nå henrettelsen av opposisjonsledere».
«Status quo for internasjonal mangel på å handle må avvises på det sterkeste,» la han til.
I juni ba også FNs generalsekretær António Guterres om å henlegge anklagene «mot de som ble arrestert knyttet til utøvelsen av deres grunnleggende friheter og rettigheter, og for umiddelbar løslatelse av alle politiske fanger i Myanmar».
Fremtredende aktivister
Blant de henrettede var Phyo Zeya Thaw, en tidligere lovgiver fra den avsatte lederen Aung San Suu Kyis parti National League for Democracy. Han ble dømt i januar av en lukket militærdomstol for lovbrudd som involverte besittelse av eksplosiver, bombing og finansiering av terrorisme.
Phyo Zeya Thaw ble arrestert i november i fjor basert på informasjon fra personer som var arrestert for å ha skutt sikkerhetspersonell, sa statlige medier den gang. Han ble også anklaget for å være en nøkkelfigur i et nettverk som utførte det militæret beskrev som terrorangrep i landets største by, Yangon.
Også henrettet ble demokratiaktivisten Kyaw Min Yu, bedre kjent som Ko Jimmy, for brudd på antiterrorloven. Han var en av lederne for 88 Generation Students Group, veteraner fra et mislykket folkeopprør mot militærstyret i 1988.
Kyaw Min Yu hadde allerede tilbrakt mer enn et dusin år bak murene for politisk aktivisme før han ble arrestert i Yangon i oktober i fjor. Han hadde blitt satt på en liste over etterlyste personer for poster i sosiale medier som angivelig oppfordret til uro. Statlige medier hevdet han stod bak terrorhandlinger inkludert mineangrep og for å lede en gruppe kalt Moon Light Operation som arbeidet med å utføre urbane geriljaangrep.
De to andre, Hla Myo Aung og Aung Thura Zaw, ble dømt for å ha torturert og drept en kvinne i mars 2021 som de angivelig trodde var en militær informant.
Første henrettelse siden 1976
Den siste rettslige henrettelsen som ble utført i Myanmar antas generelt å ha vært av en annen demokratiaktivist, studentleder Salai Tin Maung Oo, i 1976 under en tidligere militærregjering ledet av diktator Ne Win.
I 2014 var man under en demokratisk reform i landet, og dommene til fanger som var dømt til dødsstraff ble omgjort til livsvarig fengsel, men flere titalls domfelte fikk likevel dødsdommer mellom da og fjorårets maktovertakelse.
