FNs generalforsamling har vedtatt en banebrytende erklæring om havnivåstigning, der det heter at «de kumulative, alvorlige og irreversible risikoene som følger av dette, krever sterkere internasjonalt samarbeid og umiddelbare, koordinerte tiltak».
Erklæringen understreker behovet for å styrke katastrofeforebygging og bygge opp motstandskraft gjennom forbedret tilgang til data, risikovurderinger, varslingssystemer og langsiktig planlegging og tilpasning.
«Havnivåstigningen har konsekvenser som strekker seg langt utover miljøet. Den er en trusselforsterker – som rammer økonomier, handel, infrastruktur og matsystemer hardt», sa FNs generalsekretær António Guterres.
«Omtrent 770 millioner mennesker – nesten en tidel av verdens befolkning – bor mindre enn fem meter over høyvannslinjen. For dem teller hver centimeter. Uten omfattende tilpasningstiltak og avbøtende tiltak forventes risikoen for kystbyer og -samfunn å øke minst ti ganger innen 2100,» sa han.
Oppvarming og smeltende is
Havnivåstigning er en av de viktigste klimaindikatorene som overvåkes av WMO-samfunnet. Oppvarming av havene og smeltende is er drivkreftene bak den langsiktige økningen, som har akselerert siden satellittmålingene startet i 1993. Ved utgangen av 2025 var det globale gjennomsnittlige havnivået rundt 11 cm høyere enn i januar 1993, ifølge WMO-rapporten «State of the Global Climate 2025».
«Vi setter pris på det viktige samarbeidet om data knyttet til havnivåstigning som FNs spesialbyråer har bidratt med, særlig Verdens meteorologiske organisasjon og UNESCOs mellomstatlige oseanografiske kommisjon. Vi etterlyser bedre verktøy for å sikre sammenheng i dataene og økt utnyttelse av disse, for å overvinne kapasitetsbegrensninger», står det i erklæringen.
Den uttrykker forpliktelse til å styrke koordinert vitenskapelig observasjon, datainnsamling og datautveksling, samt til det globale havobservasjonssystemet og det globale havnivåobservasjonssystemet.
WMO ønsket erklæringen velkommen.
«For å forstå hvordan havnivået endrer seg, og hva dette betyr lokalt, er vi avhengige av kontinuerlige observasjoner — inkludert tidevannsmålere, satellitter, varmeinnhold i havet, endringer i kryosfæren og vannforekomster på land, samt målinger av vertikale landbevegelser, i tillegg til de meteorologiske observasjonene som trengs for å forutsi stormer og kystflom,» sa de i en uttalelse sendt til høynivåsesjonen.
Erklæringen erkjenner at havnivåstigningen vil forverre kystrisikoer, inkludert stormflo og kystflom, og understreker viktigheten av investering og beredskap for å bygge og opprettholde motstandsdyktige samfunn.
«Vi skal styrke forebyggende tiltak, tidlige varslingssystemer for flere typer farer, klimainformasjonssystemer og integrere risikovurderinger for alle typer farer i planleggings- og beslutningstaking der det er hensiktsmessig», står det.
Erklæringen ble vedtatt ved akklamasjon under høynivådelen av den 81. generalforsamlingen den 24. september etter en langvarig og intens forhandlingsprosess.