Den Haag — Den 30. sesjonen av Konferansen for medlemslandene (CSP‑30) til Kjemivåpenkonvensjonen (CWC) fremhevet fremgang og pågående utfordringer i kontrollen med kjemiske våpen. Med fornyet samarbeid fra Syria, styrket styring og fortsatt globale trusler, viser årets konferanse både fremgang og de vedvarende utfordringene i å hindre gjenbruk av kjemiske våpen over hele verden.
Ambassadør Mika‑Markus Leinonen, EU’s kontaktperson til internasjonale organisasjoner i Den Haag, representerte EU og understreket byens strategiske rolle: «Den Haag, ofte kalt freds- og rettferdshovedstaten, huser institusjoner som er grunnleggende for den internasjonale orden, inkludert Den internasjonale domstolen (ICJ), Den internasjonale straffedomstolen (ICC) og Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen (OPCW).» Mens en full EU-delegasjon i Den Haag ennå ikke er etablert, koordinerer Leinonen EUs posisjoner og opprettholder dialog med institusjonelle ledere for å sikre effektivt multilateralt samarbeid.
Syria: Et historisk skifte
«Etter 11 år med løgner og ødeleggelser fra Assad-regimet, er OPCW tilbake i Syria,» sa Leinonen og påpekte at de nye overgangsmyndighetene nå samarbeider åpent. Inspektører undersøker nå mer enn 100 steder knyttet til det tidligere hemmelige kjemiske våpenprogrammet.
Utfordringene er fortsatt store: «Overgangsregjeringen mangler tekniske og finansielle ressurser, tidligere programansatte har flyktet, og sikkerhetssituasjonen begrenser tilgangen til deler av landet,» sa han. Til tross for dette beskrev Leinonen det fornyede samarbeidet som «et svært positivt skritt» og anslo at full verifisering og ødeleggelse av restene av det hemmelige kjemiske våpenprogrammet kan ta opptil to år.
Håndtere trusselen fra Russland
EU uttrykte stor bekymring over Russlands bruk av tåregass og giftige kjemikalier i Ukraina. «Antallet registrerte tilfeller og OPCWs funn viser et mønster av systematisk bruk av tåregass som krigsmetode av Russland på frontlinjene i Ukraina.» Bruk av tåregass som krigsmetode er forbudt etter artikkel I i Kjemivåpenkonvensjonen. Over 11 000 tilfeller er dokumentert av ukrainske myndigheter, inkludert bruk av kloropikrin.
«EU krever rettidig ansvarliggjøring,» sa han, og la til at ansvar for forgiftningene av Navalnyj og Skripal fortsatt er avgjørende. EU har innført sanksjoner mot russiske militære enheter og enkeltpersoner involvert.
I tillegg ble Russland for tredje år på rad nektet plass i OPCWs lederråd, mens de EU-støttede kandidatene Slovakia, Slovenia og Ukraina ble valgt. Leinonen forklarte at «det er svært viktig at et land som bryter Kjemivåpenkonvensjonen ikke sitter i organisasjonens utøvende organ,» og viste til Russlands gjentatte forsøk på å ødelegge organisasjonen gjennom desinformasjon og prosedyrer.
Sudan og nye bekymringer
Påstander om bruk av kjemiske våpen i Sudan er fortsatt under vurdering, og OPCWs engasjement avhenger av Sudans interne undersøkelser. Foreløpige vurderinger, inkludert fra USA, antyder mulig bruk av klor, et planlagt giftig kjemikalie under CWC. «Det er for tidlig å trekke konklusjoner,» advarte Leinonen, «men påstandene er dypt bekymringsfulle.»
Ansvarlighet og minne
CSP‑30 fant sted samtidig som den Internasjonale minnedagen for ofre for kjemisk krigføring. Leinonen understreket: «Hvert medlemsland har en plikt til å forhindre gjenbruk av disse avskyelige og forferdelige våpnene.» På spørsmål om muligheter for ansvarliggjøring, fremhevet Leinonen en rekke mekanismer:
- Undersøkelser og ansvarliggjøring når det er mandat fra medlemslandene eller FNs sikkerhetsråd, som JIM (Joint Investigative Mechanism) fra FN og OPCW for Syria
- OPCWs Investigation and Identification Team (IIT), som har tilskrevet flere angrep i Syria til de syriske væpnede styrkene og IS
- Nasjonale rettsforfølgninger eller potensielle saker for ICC
- EU-restriksjoner rettet mot enkeltpersoner identifisert som ansvarlige
«Disse mekanismene viser at de ansvarlige kan holdes ansvarlige – nasjonalt eller internasjonalt,» sa han.
Veien videre
OPCWs budsjett for 2026–2027 ble enstemmig vedtatt, og ambassadør Sabrina Dallafjor-Matter ble bekreftet som ny generaldirektør fra juli 2026.
Leinonen fremhevet EUs bredere rolle: «EU er den største giveren av frivillige økonomiske bidrag til støtte for OPCWs aktiviteter. Videre bistår vi land over hele verden med å styrke deres kapasiteter og lovgivning, samt harmonisere eksportkontroller for å legge til rette for legitim handel samtidig som vi forhindrer overføringer som kan bidra til spredning av våpen.»
Han avsluttet: «Delegasjoner kan ha ulike prioriteringer, fra kapasitetsbygging til verifisering, men alle deler målet om å styrke det globale forbudet mot kjemiske våpen og støtte OPCWs oppdrag.»