Mer enn 80 % av Etiopias befolkning er rammet av matusikkerhet. Flere og flere mennesker i Jemen lider av sult og får ofte bare ett måltid om dagen. Somalia er på randen av hungersnød.
Hver dag skriver media om land i politiske og økonomiske kriser som resulterer i hungersnød, underernærte barn og matusikkerhet. Men hva betyr egentlig disse begrepene, og hva er forskjellen mellom dem?
Hva er sult?
I følge FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO) er sult en ubehagelig eller smertefull fysisk følelse forårsaket av utilstrekkelig inntak av energi fra kosten. Sult blir kronisk når en person ikke regelmessig inntar en tilstrekkelig mengde kalorier (energi fra kostholdet) til å leve et normalt, aktivt og sunt liv. «Sult» kan også kalles underernæring.
Alvorlig akutt underernæring:
Alvorlig underernæring er en av de største truslene mot barns overlevelse. Når barn
mangler næringsrik mat og gjentatte ganger blir syke av diaré, meslinger eller malaria, svekkes deres immunitet. – Små barn som har vært uten mat mister raskt mye kroppsvekt, ofte forverret av anfall av smittsom diaré, til de blir så tynne og skjøre at de ser ut som skjeletter, forklarer UNICEF-sjef Catherine Russell.
Kronisk underernæring (stunting):
Barn anses å være kronisk underernærte eller forkrøplet når de er for små for sin alder. Stunting er den svekkede veksten og utviklingen som barn opplever som følge av underernæring, tilbakevendende infeksjoner og utilstrekkelig psykososial stimulering. Konsekvensene av dette i tidlig alder er bl.a. dårlig kognisjon og dårlige utdanningsprestasjoner, lav lønn som voksen, tap av produktivitet og, hvis det ledsages av overdreven vektøkning senere i barndommen, økt risiko for ernæringsrelaterte kroniske sykdommer i voksen alder.
I Jemen lider allerede over to millioner barn under fem år av akutt underernæring – over 500 000 av dem i livstruende grad.
Matusikkerhet
En person er rammet av matusikkerhet når han eller hun ikke har regelmessig tilgang til tilstrekkelig trygg og næringsrik mat for normal vekst og utvikling og til et aktivt og sunt liv. Dette kan skyldes manglende tilgang på mat og/eller mangel på ressurser til å skaffe mat. FAO måler matusikkerhet ved å bruke Food Insecurity Experience Scale (FIES).
Forholdet mellom sult og matusikkerhet
Når en person opplever alvorlig matusikkerhet, har han eller hun ingen mat og har gått flere dager uten å spise. Matusikkerhet er dermed en alvorlig form for sult.
Som bildet viser, er alle nivåer av matusikkerhet bekymringsfulle. Selv på et nivå med moderat matusikkerhet kan folk gi opp et grunnleggende behov for mat. Dette resulterer ofte i at du får i deg mat som kanskje ikke er særlig næringsrik, noe som også resulterer i at kroppen får det daglige kaloribehovet men mangler viktige næringsstoffer. Dette kan føre direkte til økning i fedme og andre former for underernæring i land.
FAO advarer om at barn som utsettes for sult, matusikkerhet osv. har større sannsynlighet for å bli overvektige og få kroniske sykdommer som diabetes i fremtiden.
Hungersnød
For at en situasjon skal bli erklært som hungersnød, må sultnivået være katastrofalt og konsentrert. Hungersnød kan kun erklæres når visse mål for dødelighet, underernæring og sult er nådd: minst 20 % av husholdningene i et område har ekstrem matmangel med begrenset evne til å mestre, akutt underernæring overstiger 30 %, og dødsraten overstiger to personer hver dag per 10 000 mennesker.
Men hva er årsaken til hungersnød? Ifølge FNs matvareprogram (WFP) er konflikt den viktigste årsaken til hungersnød. Konflikter tvinger folk bort fra sine hjem, land og jobber, noe som forverrer sultnivået. Klimaendringer spiller også en rolle; Klimaendringer forårsaker tørke, noe som resulterer i færre avlinger og dermed økt matmangel.
WFP har sendt ut en akutt advarsel om at 45 millioner mennesker i 43 land er på randen av sult. En av dem er Somalia, som for tiden opplever en av de verste tørkene på flere tiår. Ifølge gjeldende estimater lider allerede seks millioner mennesker i Somalia av ekstrem matusikkerhet.
Spesifikasjon av indikatorer på sult
En av FAOs sultindikatorer er basert på Food Insecurity Scale (FIES). FAO beregner forekomsten av moderat eller alvorlig matusikkerhet i befolkningen. Ved å gjennomføre intervjuer med mennesker rundt om i landene innhenter FAO data og kan dermed gi et mål på matsikkerhet på husnivå. Disse estimatene kan sammenlignes på tvers av land og underpopulasjoner i land. Fordelen med denne metoden er at den svarer på spørsmålet: «Hvilke befolkningsgrupper er mest rammet, og hvor befinner de seg?».
Hva gjør FN?
Nødsituasjoner: WFP er den ledende humanitære organisasjonen som redder og forandrer liv. I 2020 hjalp WFP 115,5 millioner mennesker – det største antallet siden 2012 – i 84 land. På en gitt dag har WFP 5600 lastebiler, 30 skip og nesten 100 fly på farten som gir mat og annen hjelp til de som trenger det mest.
Utvikling: Som en del av sitt mandat streber FAO for å utrydde sult, matusikkerhet og alle former for underernæring. FAO støtter levebrødet til små matprodusenter og oppmuntrer til bærekraftig bruk av naturressurser. Noen av FAOs tidligere prestasjoner inkluderer å bidra til å halvere antallet sultende mennesker i Latin-Amerika og Karibia og å skape internasjonale standarder for å sikre trygg og god mat for alle.
Hva kan jeg gjøre?
Når du donerer til World Food Programme, blir generøsiteten din umiddelbart brukt til å bidra til å bidra til å forebygge forekomst av sult. Først blir pengene dine omgjort til mat og deretter sendt til et av de over 80 landene der folk er mest rammet. Du kan donere her.
ShareTheMeal er en app utviklet av WFP. Med bare 0,70 euro og noen få trykk på telefonen kan du dele måltidet med noen som trenger det. Du bestemmer selv hvor du vil hjelpe, og FNs verdensmatprogram leverer måltidene. Så langt har mer enn 151 millioner måltider blitt delt.
Les mer her:
FAO: Target Zero Hunger – United Nations Podcasts (unric.org)
