FNs generalsekretær António Guterres skriver at unødvendig byråkrati forårsaker utsettelser når det kommer til sol- og vindprosjekter i store deler av verden. For eksempel tar det det åtte år å godkjenne en vindpark i EU, og 10 år i USA. Guterres har skrevet en et innlegg på vegne av FN som har blitt publisert i flere aviser rundt om i verden. Les Guterres sine sterke beskrivelser nedenfor.
«Den eneste veien til energisikkerhet, stabile energipriser, velstand
og en levelig jordklode ligger i å forlate forurensende fossilt brensel
og akselerere overgangen til fornybar energi.»
Av António Guterres, FNs generalsekretær
Nero ble som kjent anklaget for å ikke handle mens Roma brant. I dag har man ledere som gjør vondt verre. De heller bensin på bålet. Bokstavelig talt. Etter hvert som følgene av Russlands invasjon av Ukraina spres over hele kloden, har noen lands reaksjon på den økende energikrisen vært å doble fossilt brensel – å investere flere milliarder dollar i kull, olje og gass som er drivkraften i vår stadig mer alvorlige klimakrise.
I mellomtiden fortsetter alle klimaindikatorer å slå rekorder, og spår en fremtid med voldsomme stormer, flom, tørke, skogbranner og ulevelige temperaturer på store deler av jorda. Jordkloden vår er rammet av et klimakaos. Ny finansiering av infrastruktur for leting og produksjon av fossilt brensel er basert på vrangforestillinger. Fossilt brensel er ikke svaret, og vil heller aldri bli det. Vi kan se skaden vi gjør på planeten og våre samfunn. Det er i nyhetene hver dag, og ingen er immune.
Fossilt brensel er årsaken til klimakrisen. Fornybar energi er svaret – både for å begrense klimaødeleggelser og øke energisikkerheten. Hadde vi investert tidligere og massivt i fornybar energi, ville vi ikke blitt utsatt for ustabile markeder for fossilt brensel igjen.
Fornybar energi er fredsplanen for det 21. århundre. Men kampen for en rask og rettferdig energiomstilling utkjempes ikke på et rettferdig nivå. Investorer støtter fortsatt fossilt brensel, og regjeringer deler fortsatt ut milliarder i subsidier for kull, olje og gass – faktisk så mye som rundt 11 millioner dollar hvert eneste minutt.
Det er et ord for å favorisere kortsiktig lindring fremfor langsiktig velvære. Avhengighet. Vi er fortsatt avhengige av fossilt brensel. For helsen til verdenssamfunnet og jorda vår må vi slutte. Nå. Den eneste veien til energisikkerhet, stabile kraftpriser, velstand og en levelig planet ligger i å forlate forurensende fossilt brensel og akselerere overgangen til fornybar energi.
For det formål har jeg oppfordret G20-regjeringene til å opphøre deres kullinfrastruktur, med en full utfasing innen 2030 for OECD-land og 2040 for alle andre. Jeg har oppfordret finansielle aktører til å forlate finansieringen av fossilt brensel og investere i fornybar energi. Og jeg har foreslått en konkret plan med fem punkter for å øke fornybar energi rundt om i verden.
For det første må vi gjøre fornybar energiteknologi til en global fellesgode, inkludert å fjerne rettighetsbarrierer for teknologioverføring som virker mot sin hensikt. For det andre må vi forbedre den globale tilgangen til forsyning av komponenter og råvarer innenfor fornybar energiteknologi.
I 2020 hadde verden 5 gigawatt batterilagring. Vi trenger 600 gigawatt lagringskapasitet innen 2030. Det er klart vi trenger et globalt samarbeid for å komme dit. Frakt- og forsyningsbegrensninger, samt høyere kostnader for litium og andre batterimetaller, hindrer spredningen av slik teknologi og materiale, selv om det er nettopp dette vi trenger mest.
For det tredje må vi kutte byråkrati som utsetter sol- og vindprosjekter. Vi trenger raske godkjenninger og mer innsats for å modernisere strømnettet. I EU tar det åtte år å godkjenne en vindpark, mens det tar 10 år i USA. I Sør-Korea trenger landbaserte vindprosjekter 22 tillatelser fra åtte ulike departementer.
For det fjerde må verden flytte energisubsidier fra fossilt brensel for å beskytte sårbare mennesker og investere i en overgang til en bærekraftig fremtid som vil være til verdensbefolkningens beste.
For det femte må vi tredoble investeringene i fornybar energi. Dette inkluderer multilaterale utviklingsbanker og utviklingsfinansieringsinstitusjoner, samt forretningsbanker. Alle må trappe opp og dramatisk øke investeringene i fornybar energi.
Vi trenger mer handling fra alle globale ledere. Vi er allerede oppsiktsvekkende nær ved å nå grensen på 1,5°C som vitenskapen forteller oss er det maksimale oppvarmingsnivået for å unngå de verste klimapåvirkningene. For å holde oss innenfor 1,5°C må vi redusere utslippene med 45 prosent innen 2030 og nå netto nullutslipp innen midten av århundret. Men dagens nasjonale forpliktelser vil føre til en økning på nesten 14 prosent dette tiåret. Det betyr katastrofe.
Svaret ligger i fornybar energi – for klimatiltak, for energisikkerhet og for å gi elektrisitet til de hundrevis av millioner av mennesker som for tiden mangler det. Fornybar energi er en trippel seier.
Det er ingen unnskyldning for noen å avvise en revolusjon hvor man går over til bruk av fornybar energi. Mens olje- og gassprisene har nådd rekordhøye prisnivåer, blir fornybar energi hele tiden billigere. Kostnaden for solenergi og batterier har falt 85 prosent det siste tiåret. Prisen på vindkraft falt med 55 prosent. Investering i fornybar energi skaper også tre ganger flere arbeidsplasser enn fossilt brensel.
Fornybar energi er selvsagt ikke det eneste svaret på klimakrisen. Naturbaserte løsninger, som å reversere avskoging og landforringelse, er avgjørende. Det samme er innsatsen for å fremme energieffektivitet. Men en rask omstilling av fornybar energi må være vår ambisjon.
Når vi avvenner oss fra fossilt brensel, vil fordelene være enorme, og ikke bare for klimaet. Energiprisene vil bli lavere og mer forutsigbare, med positive ringvirkninger for mat og økonomisk sikkerhet. Når energiprisene stiger, øker også kostnadene for mat og alle varene vi er avhengige av. Så la oss alle være enige om at en rask revolusjon er nødvendig og slutte å se på mens fremtiden vår brenner.
