Kaffe er en av verdens mest konsumerte drikkevarer og er samtidig et av de mest omsatte produktene på verdensmarkedet. I år, 2026, feires den internasjonale kaffedagen for første gang. Målet med markeringen er å øke bevisstheten om kaffens kulturelle, sosiale og historiske betydning, samt om de økonomiske og miljømessige konsekvensene, matsikkerhet og ernæring.
Omtrent 25 millioner jordbrukshusholdninger, hovedsakelig i utviklingsland, produserer rundt 80 % av verdens kaffe. Brasil, Vietnam og Colombia leder den globale produksjonen, mens EU og USA er de største markedene for import og forbruk.
Kaffe gir økonomiske fordeler i hvert ledd av den globale verdikjeden og bidrar i betydelig grad til økonomiene i både eksport- og importland samtidig som den støtter FNs bærekraftsmål.
Økonomisk betydning
Kaffe er en av de mest konsumerte drikkene i verden og er blant de mest omsatte varene globalt. For mange lavinntektsland utgjør kaffeeksport en viktig inntektskilde som skaper valutareserver som er avgjørende for å sikre tilgang til globale markeder for import av varer og tjenester.
I juli 2026 økte den globale eksporten av alle typer kaffe med 3,3 % til 12,23 millioner sekker, sammenlignet med 11,84 millioner sekker i juli 2025. Kaffe opprettholder levebrødet til millioner av småbønder på fire kontinenter. Men forholdene som gjør kaffe mulig – riktige temperaturer, pålitelig nedbør og fruktbar jord – endrer seg på måter som ikke kan ignoreres.
En klimasensitiv avling
Kaffe, særlig Arabica-varianten, trives i kjølig tropisk klima i høye høyder, men disse vekstforholdene trues i økende grad av klimaendringer. Ekstreme temperaturer, uregelmessig nedbør, tørke, kraftig regn, skadedyr og plantesykdommer kan påvirke avlingene, kvaliteten, arbeidsbehovet og prisene. FAO rapporterer at de globale drikkemarkedene fortsatt er utsatt for værsjokk, forsyningsbegrensninger, skadedyrutbrudd og forstyrrelser i logistikken, med konsekvenser som merkes ulikt gjennom verdikjedene.
Å møte disse utfordringene krever en betydelig omstilling av kaffedyrkingen. Klimatilpasset skogbruk, jord- og vannbevaring, diversifisering av avlingene, skogvern, forbedret plantemateriale og aktuell klimainformasjon kan bidra til at gårdene tilpasser seg og blir mer motstandsdyktige. Slike tilnærminger må tilpasses lokale landskap og behovene til jordbrukssamfunnene.
Kaffeproduksjonen bidrar til matsikkerhet hovedsakelig gjennom inntekt og sysselsetting, utgjør klimaendringene en alvorlig trussel. Når jordbrukshusholdninger tjener stabile og tilstrekkelige inntekter, er de bedre i stand til å kjøpe næringsrik mat, investere i gårdene sine og tåle økonomiske eller klimamessige sjokk. Å gjøre kaffeproduksjonen mer produktiv og mer lønnsom er i seg selv en av de mest effektive beskyttelsesmekanismene mot klimarisiko.