30 år etter at FNs medlemsland lovet å garantere «lik lønn for likt arbeid» på FNs kvinnekonferanse i Beijing, er dette målet langt fra nådd. Globalt tjener kvinner 23 % mindre enn menn tjener for arbeid av lik verdi – med et enda større lønnsgap for kvinner med barn.
Ifølge Eurostat tjener kvinner i EU 12 % mindre enn sine mannlige kolleger, målt i brutto timelønn i 2023. Island (9,8 %) har redusert lønnsforskjellene mellom kjønnene mer enn de andre nordiske landene. Sverige gjør det litt bedre enn EU-gjennomsnittet (11,2 %), mens Finland (16,8 %), Danmark (14 %) og Norge (12,8 %) ligger alle under gjennomsnittet ifølge Eurostat.
Derimot ble det minste lønnsgapet innenfor EU funnet i Luxembourg (-0,9 %). Dette er det eneste landet hvor kvinner har gjennomsnittlig høyere lønn enn menn i EU. Deretter kommer Belgia (0,7%) Romania (3,8 %) og Italia (2,2 %).
De største ulikhetene når det gjelder brutto timelønn er i Estland (21,3 %), Østerrike (18,4 %), Tsjekkia (17,9 %) og Tyskland (17,7 %).
Luxembourg på topp
Luxembourg er det eneste EU-landene som har oppnådd lønnsparitet, ifølge Eurostat.
Offisiell statistikk fra Luxembourg (STATEC) viser denne suksessen: «Forskjellen er -0,7 % (i favør av kvinner) når gjennomsnittlig timelønn vurderes. Men menn har likevel en fordel når årslønn tas i betraktning, gitt at en liten prosentandel av menn tjener svært høye lønninger og bonuser, og at kvinner jobber mer deltid».
Italia skiller seg ut fra andre sør-europeiske land. De har en lav brutto timelønnsforskjell på 2,2 % sammenlignet med Frankrike (12,2 %), Portugal (8,6 %), i Hellas (13,6 %) og Spania (9,2 %).
Hvorfor vedvarer lønnsforskjellene mellom kjønnene?
Inngrodde ulikheter forårsaker lønnsforskjeller mellom kjønnene ifølge UN Women. Kvinner, spesielt migrantkvinner, er overrepresentert i den uformelle sektoren, noe som fører til lavtlønnede, utrygge arbeidsforhold uten sosiale ytelser. Kvinner utfører også tre timer mer daglig omsorgsarbeid enn menn, inkludert husholdningsoppgaver og omsorg for barn og eldre. Morskapsstraffen forverrer lønnsforskjellene, med arbeidende mødre som møter lavere lønn, spesielt ettersom antallet barn de har økt. Stereotyper rundt kjønn og en diskriminerende ansettelses praksis bidrar også til lønnsforskjeller.