Hver dag går mer enn 1 milliard måltider til spille. Mye av denne maten går tapt på grunn av overproduksjon, forråtnelse eller dårlig planlegging. Husholdninger står for rundt 60 prosent av det globale matavfallet, noe som gjør dem til den største kilden.
Konsekvensene strekker seg langt utover bortkastet mat. Når matavfall havner på søppelfyllinger, brytes det ned uten oksygen og produserer metan, en kraftig drivhusgass. Matsvinn og matavfall anslås å stå for opptil 10 prosent av de globale klimagassutslippene.
Den internasjonale dagen for bevisstgjøring om matsvinn feires 29. september. Årets tema setter søkelys på det transformative potensialet i å redusere matsvinn og matavfall, noe som gir en trippel gevinst: forbedret matsikkerhet og ernæring, redusert belastning på naturressursene og klimagassutslipp, samt økt produktivitet og økonomisk vekst.
En stadig viktigere del av klimaresponsen
Etter hvert som land leter etter praktiske måter å bremse den globale oppvarmingen på, har reduksjon av matsvinn blitt en stadig viktigere del av klimatiltakene. I juni 2026 utstedte FNs generalsekretær en oppfordring til handling om metan, der han oppfordret land til å bekjempe metanutslipp fra tre sentrale sektorer: fossile brensler, landbruk og avfall. Når det gjelder avfallssektoren, etterlyser FN mindre organisk avfall, en slutt på åpen dumping og bedre systemer for kompostering og resirkulering av organisk materiale.
«Hvert måltid som reddes, deles eller ikke går til spille, er mat som utnyttes bedre. Det betyr også at man unngår metanutslipp», sier Martin Krause, direktør for avdelingen for klimaendringer i UNEP.
Flere land prøver allerede ut ulike tilnærminger. Brasil har for eksempel innført nasjonale tiltak for å redusere matsvinn, mens UNEP samarbeider med lokalsamfunn, skoler og bedrifter i Rio de Janeiro. I Kenya blir overskuddsmat samlet inn og sendt videre til barnesentre i lokalsamfunn med begrenset tilbud.
Tiltakene må trappes opp
Mat som ikke kan forhindres fra å bli avfall, kan også håndteres på andre måter. Kompostering av organisk avfall under oksygenrike forhold forhindrer dannelsen av store mengder metan. Andre tilnærminger, blant annet bruk av larver fra svart soldatflue til å behandle organisk avfall, testes også ut i land som Uganda og Malawi.
FN sier at fremdriften øker, men understreker at innsatsen må trappes opp. Mer enn 60 land har lovet å redusere metanutslipp fra avfallssektoren med 30–35 prosent fra 2020-nivåene innen 2030. Budskapet blir stadig tydeligere: å redusere matsvinn handler ikke bare om å redde mat – det er også en måte å bekjempe klimaendringene på.
3,5 millioner tonn matavfall
De nordiske landene prøver også å ta tak i problemet. Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige har forpliktet seg til å halvere matsvinnet innen 2030, i tråd med FNs bærekraftsmål.
«I Norden har vi kunnskapen og kapasiteten til å gå foran og vise verden at det finnes løsninger. Dette starter med å endre måten vi forholder oss til holdbarhetsmerking og detaljhandleransvar på», sier Karin Gaardsted, medlem av Nordisk råds utvalg for en bærekraftig nordisk region.
Hvert år kastes det 3,5 millioner tonn mat i Norden. Matsvinn står nå for rundt 10 % av de globale klimagassutslippene. En medvirkende faktor er at butikkene kaster helt spiselig mat når «best før»-datoen er gått ut. Landene samarbeider om forebygging, bedre avfallshåndtering og mer effektiv utnyttelse av matressursene. Nyere nordisk forskning viser imidlertid at det fortsatt er behov for sterkere politisk handling og bedre koordinering for å nå 2030-målet.
De nordiske landene intensiverer også samarbeidet om matsvinn. Det andre nordiske toppmøtet om matsvinn finner sted i København i desember 2026, og her vil beslutningstakere, forskere, næringslivet og sivilsamfunnet samles for å fokusere på praktiske løsninger og målbare reduksjoner.