«Det er viktig å tørre å engasjere seg i sine hjertesaker, og inkludere seg selv i det som skjer, på den måten kan man påvirke mer enn man tror». Det sier Nora Sulejmani, som i fjor ble en av Norges ungdomsdelegater til FN.
Nora Sulejmani har i en årrekke vist sterkt engasjement for menneskerettigheter og likestilling, og hun innehar nå rollen som ungdomsdelegat for menneskerettigheter og likestilling i FN. I dette arbeidet har hun fått delta på en rekke arrangementer, konferanser og samtaler, der hun har vært med i prosesser for påvirkning på ulike arenaer – noe hun mener er en viktig form for meningsfull inkludering.
Veien til rollen som ungdomsdelegat har ikke kommet av seg selv, og hun engasjerte seg tidlig for menneskerettigheter. Som sterkt synshemmet, med bare fem prosent syn, har Nora fra ung alder måttet stå opp for seg selv, og det har gjort henne engasjert i både egne og andres rettigheter. Det var dette langvarige engasjementet som gjorde at hun ble nominert av Norges Blindeforbunds ungdom til ungdomsdelegat hos Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU).
«Det er viktig å tørre å engasjere seg i sine hjertesaker, og inkludere seg selv i det som skjer. På den måten kan man påvirke mer enn man tror», sier Nora
Hva er meningsfull påvirkning?
I rollen som ungdomsdelegat er Nora ansvarlig for å representere mange, ettersom LNU er en paraplyorganisasjon med en bred medlemsmasse. Hun trekker frem viktigheten i å få frem perspektiver fra flere grupper, også fra mennesker som er en del av sammensatte grupper. «Mange mennesker faller inn under flere kategorier eller grupper, du kan for eksempel være ‘ungdom’ samtidig som du kan være ‘minoritetsgruppe’ eller ha en funksjonsnedsettelse». Hun forklarer videre at det ofte blir hull i perspektivene hvis man unngår å inkludere sammensatte grupper, og at man på denne måten ikke klarer å representere alle.
«Vi trenger tverrgående tenkning, ikke kategorisering». Hun legger ikke skjul på at det er et stort ansvar å representere så mange unge mennesker med ulike erfaringer, men sier at det er hjelpsomt at de er flere delegater med ulike meninger, slik at de kan diskutere flere perspektiver i forkant av møter
Å få muligheten til å delta på møter og selve prosessen for påvirkning er ikke noe Nora tar for gitt.
«Man må anerkjenne at det å ha en plass ved bordet ikke nødvendigvis betyr at man har en stemme», sier hun på spørsmål om hva hun legger i uttrykket ‘meningsfull påvirkning’. Hun sier videre at mangfold i seg selv ikke nødvendigvis er nok inkludering i seg selv, det kommer an på når de inviteres inn i beslutningsrommet.
«Hvis man kun slippes inn i beslutningsrommet etter at en avgjørelse er tatt, er ikke påvirkningen eller mangfoldet i rommet meningsfullt».
Nora forklarer at stemmene til gruppene som inkluderes i avgjørelser må komme inn på banen tidlig. «Hvis disse gruppene ikke har en legitim mulighet til å påvirke avgjørelsene som blir tatt, kan man ikke si at det er påvirkning. ‘Ungdomspåvirkning’ er ikke påvirkning uten at ungdommer får ta del i avgjørelsen».
Fikk holde hovedinnlegg
I løpet av tiden som ungdomsdelegat har Nora fått være med på det hun beskriver som meningsfull påvirkning. Hun har vært inkludert i prosessene for påvirkning i flere organer, blant annet fikk hun være med på møter hvor de diskuterte fremgangen til CRPD-konvensjonen, som er FNs konvensjon for rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne. Hun holdt også deler av Norges hovedinnlegg under både statspartsmøtet for CRPD (COSP19) og kvinnekommisjonen (CSW), sammen med statsråd og statssekretær fra Kultur- og likestillingsdepartementet.
På CSW fikk hun i tillegg bidra med innspill som ble tatt med i sluttdokumentet etter møtet. Hun utdyper at det er viktig å gå foran og vise andre unge hva som er mulig å få til, og at det skaper større tillit til institusjoner når man føler at gruppen man tilhører er representert.
«Hvis man føler seg sett og representert, skaper det en følelse av at man selv også kan få til akkurat det noen andre gjør, noe som skaper større engasjement, som også gir flere kanaler for påvirkning og representasjon».
Fra konvensjon til nasjonale lovverk
Selv med muligheten til å påvirke på den internasjonale arenaen sier Nora at det er viktig at man ikke glemmer de nasjonale lovverkene.
«Selv om flere medlemsland signerer og ratifiserer FNs konvensjoner, betyr ikke det automatisk at det blir implementert i de respektive landene med en gang». Hun trekker frem Norge som et eksempel, hvor landet signerte CRPD-konvensjonen i mars 2007, men ikke implementerte den inn i eget lovverk før i 2025.
I disse tilfellene sier hun det er viktig at man husker å se de små seirene, ikke bare de store. «Man tenker kanskje at man først har gjort en meningsfull forskjell når alle mennesker har like rettigheter, eller når det blir fred i verden. Hvis det er målestokken, vil man fort bli skuffet. Man må også være litt optimist og se positivt på de små seirene, fordi de utgjør en forskjell for noe».
«Det som blir bestemt i dag har først og fremst konsekvenser for oss i fremtiden»
Avslutningsvis sier hun at det er viktig at vi husker at det som blir bestemt i dag ikke nødvendigvis har innvirkninger nå med en gang, men at de vil merkes om flere tiår. Dette betyr at det er de som er unge i dag som kommer til å leve med konsekvensene av det som blir bestemt nå.
«Vi trenger et mangfold av stemmer når vi skal forme fremtiden vår. Vi må ta større eierskap til det som kommer, og bruke stemmene våre, både for oss selv og for fremtidige generasjoner. Klimakrisen og utviklingen av kunstig intelligens blant annet går på tvers av landegrenser. Derfor er multilateralt samarbeid avgjørende for å finne felles løsninger og skape en bærekraftig fremtid».
Hennes viktigste råd til andre unge som ønsker å engasjere seg er å finne sin hjertesak, og inkludere seg selv.
«Finn andre som deler ditt engasjement, tør å ta plass. Det institusjonelle må inkludere unge mer, men det krever også at unge engasjerer seg for noe de står for eller er interessert i».