Når minnedagen for alle ofre for kjemisk krigføring nærmer seg 30. november, samles statspartene for Kjemivåpenkonvensjonen (CWC) i Haag denne uken til den årlige statspartskonferansen (CSP).
Møtet retter igjen verdens oppmerksomhet mot Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen (OPCW) – institusjonen som har ansvar for å gjennomføre CWC og overvåke avskaffelsen av en hel klasse masseødeleggelsesvåpen.
Minnedagen hedrer alle som har lidd under kjemisk krigføring gjennom historien, og bekrefter det internasjonale samfunnets beslutning om å sørge for at slike grusomheter aldri skjer igjen.
I år markeres også 100-årsjubileet for Genève-protokollen av 1925, den første internasjonale avtalen som forbød bruk av kjemiske våpen i krig. I sin uttalelse advarte FNs generalsekretær António Guterres:
«Likevel er vårt arbeid ikke fullført. Den avskyelige bruken av kjemiske våpen fortsetter, og raske utviklinger innen vitenskap og teknologi truer med å gjøre det enda enklere å anskaffe og bruke dem. Vi kan ikke tillate at dette fortsetter.
På vegne av alle ofre for kjemisk krigføring oppfordrer jeg statene til å bekrefte sitt engasjement for en verden fri for disse frastøtende våpnene.»
Hva er et kjemisk våpen?
Et kjemisk våpen er enhver giftig kjemisk substans som brukes med hensikt til å forårsake død, skade eller varig skade. Begrepet omfatter også ammunisjon, innretninger og utstyr designet for å spre slike kjemikalier.
Eksempler på ulike typer kjemiske våpen er kvelende, etsende (blister), nerve-, blod- og opprørskontrollmidler, som har forskjellige virkninger på kroppen. For eksempel var klor (kvelende) og sennepsgass (etsende) blant de kjemiske våpnene som ble brukt i stor skala under første verdenskrig, og skadet over én million mennesker og forårsaket de smertefulle dødsfallene til over 90 000 soldater. Klor skader hovedsakelig luftveiene og får i praksis ofrene til å drukne.
For øyeblikket er 193 stater parter i konvensjonen, og 98 % av verdens befolkning lever under konvensjonens beskyttelse.
CWC forbyr utvikling, produksjon, anskaffelse, lagring og bruk av kjemiske våpen. Genève-protokollen av 1925, vedtatt etter første verdenskrig, forbød kun bruk av kjemiske våpen i krig, men ikke produksjon eller lagring.
En unik egenskap ved konvensjonen er «challenge inspection», der enhver statspart som tviler på en annen statparts etterlevelse kan be om en uanmeldt inspeksjon. Statspartene har forpliktet seg til prinsippet «når som helst, hvor som helst» uten rett til å nekte inspeksjon. OPCWs oppdrag inkluderer:
- å verifisere destruksjonen av alle deklarerte kjemiske våpen
- å forhindre at de dukker opp igjen
- å støtte stater i beskyttelse og assistanse mot kjemiske våpen
- å fremme internasjonalt samarbeid innen fredelig kjemi
- og å arbeide for universelt medlemskap
I juli 2023 kunngjorde OPCW en historisk milepæl: 100 % av alle deklarerte lagre av kjemiske våpen er verifiserbart destruert.
Selv om OPCW ikke er et FN-organ, opprettholder organisasjonen et tett samarbeid med FN, inkludert samarbeid om undersøkelser av påstått bruk av kjemiske våpen. Et av de viktigste eksemplene var OPCW–FN-fellesoppdraget i Syria (2013–2014), som overvåket fjerningen og destruksjonen av Syrias deklarerte kjemiske våpenprogram etter Ghouta-angrepene.