Mens verdens oppmerksomhet ofte er rettet mot konflikter og humanitære kriser andre steder, står Zimbabwe overfor en alvorlig, men underrapportert krise som har latt millioner slite med sult, sykdom og økonomiske vanskeligheter.
Nesten en tredjedel av den urbane befolkningen (28%) er rammet av matusikkerhet, mens 2,7 millioner mennesker i landlige områder gjentatte ganger trues av sult. Nesten en fjerdedel av alle barn under fem år lider av underernæring.
Landet opplever en av sine verste humanitære situasjoner på flere tiår, drevet av klimasjokk, matusikkerhet, folkehelseutfordninger og langvarige økonomiske sårbarheter. Til tross for krisens omfang er Zimbabwe i stor grad fraværende fra internasjonale overskrifter, noe som gjør det til et klassisk eksempel på en glemt krise.
7,6 millioner risikerer akutt sult
Den mest umiddelbare drivkraften bak krisen er den ødeleggende El Niño-utløste tørken som traff den sørlige delen av Afrika i 2024. Ifølge FNs kontor for koordinering av humanitær innsats (OCHA) ble mer enn halvparten av Zimbabwes avling ødelagt på grunn av langvarige tørkeperioder, nedbør under gjennomsnittet og ekstreme temperaturer.
Zimbabwes regjering erklærte nasjonal krisetilstand i april 2024 etter at det ble anslått at over syv millioner mennesker ville bli rammet av matusikkerhet. OCHA rapporterer at rundt 7,6 millioner mennesker nå risikerer akutt sult – noe som utgjør nesten halvparten av landets befolkning.
Behov for bistand
Verdens matvareprogram (WFP) og OCHA advarer om at millioner av zimbabwere vil trenge humanitær bistand for å overleve inntil fremtidige avlinger kan gjenopprette matforsyningene.
Barn er blant de mest sårbare. UNICEF rapporterer at Zimbabwes tørke og økonomiske vanskeligheter har økt forekomsten av underernæring, med en betydelig økning i akutt underernæring blant barn i 2024. Organisasjonen anslår at 3,5 millioner barn har blitt rammet av den bredere humanitære krisen.
Tørkerelatert fattigdom har også forstyrret utdanning, mens mangel på rent vann og sanitærforhold utsetter barn for økt helserisiko. UNICEF har respondert med ernæringsprogrammer, skolematinitiativer, tilgang på trygt drikkevann og økonomisk nødhjelp, men det er fortsatt betydelige finansieringsgap.
Dødelig kolerautbrudd
Samtidig fortsetter Zimbabwe å møte alvorlige folkehelseutfordringer. Landet kjempet mot et langvarig kolerautbrudd som resulterte i mer enn 34 000 smittetilfeller og hundrevis av dødsfall, før det avtok i 2024.
Menneskerettighetsbekymringer
I nyere tid har Zimbabwe tatt noen viktige reformsteg, særlig ved å avskaffe dødsstraff, men står fortsatt overfor alvorlige menneskerettighetsbekymringer knyttet til demokratiske friheter, sivilt rom, styresett og beskyttelse av grunnleggende rettigheter. FN-organer fortsetter å oppfordre regjeringen til å styrke beskyttelsen av menneskerettigheter og fullt ut innfri sine internasjonale forpliktelser.
Utilstrekkelig finansiering
På tross for omfanget av disse behovene er den humanitære finansieringen fortsatt utilstrekkelig. FN og dets partnere har lansert store innsamlingsaksjoner for å støtte millioner av zimbabwere, men finansieringsnivåene har falt langt under det som kreves. Begrenset internasjonal oppmerksomhet har bidratt til en treg respons, selv om humanitære organisasjoner advarer om at behovene vil forbli høye i de kommende årene.
Zimbabwes krise illustrerer hvordan klimaforandringer, fattigdom og svake offentlige tjenester kan kombineres og skape en humanitær krise uten å tiltrekke seg omfattende global oppmerksomhet. Når millioner av mennesker står overfor sult, underernæring og sykdom er behov for større internasjonal solidaritet og finansiering akutt nødvendig. Uten vedvarende støtte risikerer denne glemte krisen å bli en enda større tragedie for Zimbabwes folk.
Kilder: FNs kontor for koordinering av humanitær innsats (OCHA), UNICEF Zimbabwe, UN News og FNs plattform for humanitært arbeid.