Global hungersnød handler ikke om mangel på mat. Her og nå produserer verden nok mat til å nære alle barn, kvinner og menn på planeten.
Men nesten en femtedel av all produsert mat i verden blir enten sløst eller forsvunnet før den kan bli konsumert.
I mange rike land skjer matsløsingen på kjøkkenet – når vi tilbereder mat som ikke blir spist, eller etterlater mat til sløsing i kjøleskap og kjøkkenskap.
For millioner av mennesker i land under utvikling skjer matsløsingen ved innhøstingstid. Dårligere lagringsfasiliteter i gårder fører til skadedyrangrep og mugg som ødelegger avlinger. Mangelen på tilgang til teknologi og markeder gjør at mange bønder blir tvunget til å følge med på avlingene deres råtne da den nødvendige arbeidskraften og finansielle investeringene ofte er utilgjengelig.
Sammen med kronisk fattigdom, konflikt og økonomiske rystelser, er matsvinn en av hovedårsakene til sult verden over. Matsvinn utgjør også en sløsing av de ressursene som brukes til å produsere mat – slik som jord, vann og energi.
Her er noen fakta:
- Én femtedel av mat produsert for menneskelig konsumering er tapt eller sløst verden over. Dette utgjør en milliard måltider om dagen.
- Den totale kostnaden av matsvinn og matsløsing for den globale økonomien er estimert til å ligge omkring én trillion amerikanske dollar.
- Matsvinn og matsløsing genererer opp mot 10 prosent av de globale klimagassutslippene – nesten fem ganger de totale utslippene sammenlignet med luftfartssektoren.
- Seksti prosent av matsvinn skjer i husstanden.
- Matsvinn forekommer mer i varmere land, både på husstandsnivå og når i fasen etter innhøsting. Dette skyldes varme temperaturer som påvirker lagring, prosessering og transport av mat.
Å halvere globalt matsvinn innen 2030 er en av FN’s høyeste prioriteringer. Det er faktisk en av organisasjonens 17 bærekraftsmål.
Verdens matevareprogram (WFP) hjelper bønder med å forbedre håndteringen og lagringen av høstede avlinger gjennom opplæring i bedre metoder for håndtering etter innhøsting og subsidiert vann- og lufttett lagringsutstyr.
WFP jobber også mot matsvinn ved å øke tilgangen til lokale markeder. Dette innebærer blant annet at skolemåltidene skal bestå av lokalt dyrkede avlinger, og å jobbe med samfunnsgrupper for å bygge om veier og broer, på likt med lagringsfasiliteter.
Hver og en av oss kan midlertidig være med på å reduserer matsvinn og matsløsing, ikke bare for den tapte maten i seg selv men for de ressurser som inngår i prosessen også.
Kilde: UNEP Food Waste Index Report 2024
