Denne høsten organiserer FN to arrangementer kalt ‘COP’: COP17 i Jerevan, Armenia, og COP31 i Antalya, Tyrkia.
Hva betyr COP, og hvorfor er det to med forskjellige tall, 17 og 31?
COP er en forkortelse for «Conference of the Parties» (partskonferansen). Det er det øverste beslutningsorganet i en internasjonal konvensjon. Disse konferansene arrangeres av FN med deltakelse på høyt nivå fra stater, regionale organisasjoner og ikke-statlige aktører.
COP-klimakonferansen
Den mest kjente COP-konferansen er klimakonferansen, som finner sted hvert år av en ny region i verden.
COP-konferansen i Frankrike i 2015 førte til Parisavtalen om klimaendringer. Avtalens mål er å begrense den globale oppvarmingen til godt under 2 grader, helst 1,5 grader Celsius, sammenlignet med førindustrielt nivå. Siden da har FN bekreftet at verden ikke vil nå dette målet, og at oppvarmingen forventes å bli på minst 1,8 °C. Prioriteten nå er å sørge for at overskridelsen blir kortvarig og lav, og deretter arbeide for å få temperaturen ned igjen etterpå.
Klimakonferansen i Paris var den 21. konferansen om klima, altså COP21. Den 9. november starter den 31. konferansen i Antalya – COP31.
I år vil ansvaret for toppmøtet for første gang deles mellom Tyrkia og Australia. Tyrkia skal være vertskap for konferansen og ta seg av logistikken som følger med å lede en omfattende internasjonal operasjon. Australia vil sette dagsordenen og lede forhandlingene i partnerskap med øystatene i Stillehavet.
Forhandlingene, som er omtalt som «fremtidens COP», vil dreie seg om temaer som tilpasning til klimakonsekvenser, reduksjon av klimagassutslipp, klimafinansiering til utviklingsland og en rettferdig omstilling for arbeidstakere og lokalsamfunn.
COP for biologisk mangfold – naturtoppmøtet
Det finnes også en COP dedikert til biologisk mangfold, også kalt naturtoppmøtet. Denne omhandler «Konvensjonen om biologisk mangfold» og finner sted annenhvert år. Naturtoppmøtet COP17 vil bli holdt i Jerevan, Armenia fra 19. oktober.
Konvensjonen om biologisk mangfold ble signert av 150 regjeringsledere på Rio-toppmøtet i 1992 og har som formål å bevare biologisk mangfold. Den er nå ratifisert av 195 land, og av EU, men ikke av USA eller Vatikanet.
I år skal landene for første gang vurdere fremdriften i gjennomføringen av Kunming-Montreal-rammeverket for biologisk mangfold (KMGBF).
Rammeverket ble vedtatt i 2022, og målene inkluderer å gjenopprette 30 % av de ødelagte økosystemene innen 2030, samt å bevare 30 % av landområder, vann og hav. Det setter også som mål å stanse menneskeskapt utryddelse av kjente truede arter. Innen 2050 ønsker man å øke bestanden av innfødte ville arter til sunne og robuste nivåer.
Hva er sammenhengen mellom COP-konferansene om klima og biologisk mangfold?
Konferansene er separate og uavhengige av hverandre, men målene deres henger sammen.
Klimaendringene spiller en avgjørende rolle i nedgangen i biologisk mangfold. Habitater, økosystemer og migrasjonsmønstre påvirkes alle av høyere temperaturer og mer ekstreme værhendelser. Utryddelsesratene øker i takt med klimaendringene.
Biologisk mangfold er avgjørende for å begrense virkningen av klimaendringene. Land og hav fungerer som naturlige karbonlagre, hvor de absorberer halvparten av menneskeskapte utslipp. Skoger, mangroveskoger og våtmarker bidrar alle til dette. Det anslås at bevaring av disse områdene er avgjørende for å redusere en tredjedel av klimagassutslippene i løpet av det neste tiåret.
Hvorfor er det viktig?
Det biologiske mangfoldet står overfor en krise uten sidestykke. Opptil én million arter er truet av utryddelse.
Hvert år rydder menneskeheten 10 millioner hektar skog, et område tilsvarende størrelsen på Portugal.
I EU har det vært en nedgang på 17 % av vanlige fuglearter mellom 1990 og 2024. Bare halvparten av Storbritannias naturlige biologiske mangfold er fortsatt intakt.
Fremtiden for det biologiske mangfoldet er synonymt med vår fremtid. Vi trenger biologisk mangfold ikke bare for å dempe klimaendringene, men også for mat, helse, naturressurser og en bærekraftig økonomi. Resultatene fra begge konferansene vil være avgjørende for hvordan fremtiden vår kommer til å se ut.
Mange konvensjoner – mange COP-møter
Klimakonferansen og naturtoppmøtet er ikke de eneste COP-møtene. Det finnes flere ulike COP-konferanser innenfor rammen av ulike FN-konvensjoner.
Tidligere i år ble det avholdt enda en COP17, denne gangen innenfor FNs konvensjon om bekjempelse av ørkendannelse (UNCCD). Den fant sted i Ulaanbaatar, Mongolia, i august.