For første gang siden 2010 er den globale flerdimensjonale fattigdommen på vei opp. En ny rapport publisert i 2026 av FNs utviklingsprogram (UNDP) og Oxford Poverty and Human Development Initiative (OPHI) viser at 1,2 milliarder mennesker lever i akutt fattigdom på verdensbasis – 51,5 millioner flere enn i forrige oppdatering, basert på en sammenligning på like vilkår.
Fattigdom handler om mer enn penger. Millioner av mennesker sliter med flere vanskeligheter samtidig, fra sult og mangelfull utdanning til utrygt drikkevann og mangel på elektrisitet. Disse utfordringene forsterker ofte hverandre, noe som gjør det vanskeligere for familier å komme seg ut av fattigdommen.
UNDP leder Alexander De Croo sier: «Økningen i fattigdom bør være en vekker for verden. Bak disse tallene står 1,2 milliarder mennesker med problemer som forsterker hverandre: sult, manglende skolegang og mangel på rent vann eller elektrisitet. Dette er uakseptabelt. Men det trenger ikke å være slik. Vi vet at fremgang er mulig. Land som har taklet disse utfordringene sammen, i stedet for hver for seg, har vist hva målrettet handling kan oppnå.»
Barn og lokalsamfunn på landsbygda rammes hardest
Rapporten tegner et særlig bekymringsfullt bilde for de mest sårbare. Av de 1,2 milliarder berørte menneskene er 617 millioner barn, og 83 prosent bor i landlige områder. Begrenset tilgang til helsetjenester, utdanning og grunnleggende infrastruktur fører til at mange står overfor ulemper som kan følge dem gjennom hele livet.
En del av økningen i global fattigdom er knyttet til befolkningsvekst og oppdaterte befolkningsestimater. Likevel understreker funnene det akutte behovet for å forbedre levekårene og sikre at utviklingen når de som er mest utsatt.
Fremgang er mulig, men ikke garantert
Til tross for den globale økningen gjør enkelte land bemerkelsesverdige fremskritt. Egypt, Nepal og Tadsjikistan har redusert både fattigdomsratene og antallet berørte personer betydelig. Andre land, inkludert Angola og Zambia, har redusert fattigdomsraten, selv om befolkningsveksten har ført til at det totale antallet mennesker som lever i fattigdom har økt.
Nigeria illustrerer hvor skjør fremgang kan være. Etter å ha redusert den flerdimensjonale fattigdommen i løpet av 2010-tallet, opplevde landet et tilbakeslag i 2020-tallet. Det finnes imidlertid også grunn til håp. 33 land har halvert verdien på sin flerdimensjonale fattigdomsindeks (MPI) på under 15 år. Eswatini reduserte fattigdomsraten fra 38,7 prosent til bare 8 prosent over 15 år, mens Kina oppnådde en reduksjon på 50 prosent i MPI-verdien på bare fire år. Vietnam har også halvert sin MPI-verdi i løpet av syv år.
Disse eksemplene viser at det er mulig å oppnå reell forandring når landene tar tak i flere dimensjoner av fattigdom sammen.
En utfordring verden ikke kan ignorere
Rapporten understreker viktigheten av å bekjempe fattigdom som et helhetlig problem. Bedre utdanning alene kan ikke løse utfordringene et barn møter uten tilstrekkelig ernæring, på samme måte som tilgang til helsetjenester kanskje ikke er nok for en familie uten rent vann eller strøm. Myndighetene må derfor samordne innsatsen for å forbedre grunnleggende tjenester og rette seg mot de lokalsamfunnene som har størst behov.
Funnene reiser også spørsmål om verdens fremgang mot FNs bærekraftsmål, som har som mål å halvere fattigdom i alle former innen 2030.