Den internasjonale domstolen (ICJ), FNs viktigste rettsorgan, avsa torsdag sin dom i saken The Gambia v. Myanmar om anvendelsen av folkemordkonvensjonen, og fant Myanmar ansvarlig for forbrytelsen mot landets etniske Rohingya-befolkning – den første dommen av sitt slag mot en stat.
På slutten av en tre timer lang kjennelse ved Den internasjonale domstolen (ICJ) i Haag erklærte Japans president Yuji Iwasawa også at Myanmar hadde unnlatt å forhindre og straffe folkemord, etter å ha redegjort for hvordan Myanmars militær hadde utøvd «ekstrem vold» mot den hovedsakelig muslimske Rohingya-samfunn i delstaten Rakhine.
FNs generalsekretær António Guterres ønsket dommen velkommen som en «kraftfull anerkjennelse av Rohingyaene som er ofre for folkemord. Det er en demonstrasjon av internasjonal rettferdighet og en bekreftelse på at straffrihet for slike grusomme handlinger ikke må stå uimotsagt.»
FN-sjefen understreket at det fortsatt er avgjørende for nasjonal forsoning å få slutt på straffriheten i Myanmar og sikre ansvarliggjøring, og la til at dommen «vil bli nøye gjennomgått i FN. Internasjonal lov, inkludert folkemordskonvensjonen, må respekteres av alle.»
Dommen fastslår at Myanmars sikkerhetsstyrker «og andre statlige organer» bevisst begikk spesifikt forbudte handlinger som omfattes av artikkel II i folkemordkonvensjonen.
Dette gjelder artikkel II(a) – drap på medlemmer av en gruppe, artikkel II(b) – påføring av alvorlig fysisk eller psykisk skade på medlemmer av gruppen og artikkel II(d) – innføring av tiltak med sikte på å forhindre fødsler innenfor gruppen.
Dommen fra Den internasjonale domstolen (ICJ) ble avsagt etter en gjennomgang av bildemateriale og vitneforklaringer fra overlevende, samt rapporter fra internasjonale etterforskere som beskrev hvordan Rohingya-landsbyer og broer ble satt i brann og jevnet med jorden, mens menn og gutter ble henrettet og jenter og kvinner voldtatt under militærets opprydningsoperasjoner i det nordlige Rakhine i 2017.
De militære oppryddingsoperasjonene omfattet også drap på spedbarn, noe som «underbygger slutningen om at Myanmars sikkerhetsstyrker handlet med hensikt å forhindre fødsler blant denne gruppen», fortsatte dommer Iwasawa.
Da han kunngjorde rettens avgjørelse, beskrev ICJ-presidenten hvordan de hovedsakelig muslimske Rohingyaene som bor i delstaten Rakhine i det vestlige Myanmar – hadde vært mål for en rekke opprydningsaksjoner utført av landets militær, etter flere tiår med vold mellom ulike befolkningsgrupper.
«Ryddingsoperasjonene i 2017 utløste omfattende internasjonal fordømmelse etter at rundt 700 000 Rohingyaer flyktet fra den nordlige delen av delstaten Rakhine over grensen til Bangladesh.»
Ifølge domstolen ble anslagsvis 10 000 Rohingyaer drept under oppryddingsoperasjonene, noe domstolen underbygger med bevis.
Saken ved ICJ ble innledet av Gambia i november 2019; den har blitt en av de mest oppmerksomhetsvekkende sakene foran verdens høyeste domstol.
Overlevendes historier
I forbindelse med flukten og massedrapene, voldtektene og annen seksuell vold, hørte retten vitneforklaringer fra tre vitner fra landsbyene Min Gyi, Chut Pyin og Maung Nu i Rakhine-delstaten.
I tillegg ga et vitne som ble innkalt av Myanmar en redegjørelse om et angrep der Rohingya-opprørere, Arakan Rohingya Salvation Army (ARSA), angivelig drepte rundt 100 sivile.
Retten fikk opplyst at nesten 400 landsbyer – omtrent 40 prosent av de nesten 1 000 landsbyene i de tre kommunene i den nordlige delen av Rakhine-staten – ble delvis eller fullstendig ødelagt under og etter opprydningsoperasjonene i 2017.
«Ødeleggelsene ble ofte etterfulgt av bulldosering og storstilt rydding av terrenget … Deretter skjedde det en rask utbygging på de ryddede områdene, blant annet sikkerhetsanlegg, nye landsbyer og hus samt annen sivil infrastruktur», forklarte dommer Iwasawa.
Hva skjer nå?
Som en konsekvens av disse bruddene på folkemordkonvensjonen påla domstolen Myanmar: å stanse pågående brudd ved å vedta lovgivning som gir full virkning til landets forpliktelser etter konvensjonen; å iverksette umiddelbare og effektive tiltak for å etterforske alle personer som med rimelighet mistenkes for å ha begått handlinger i strid med konvensjonen, og, dersom det er berettiget, å reise tiltale mot og straffe dem; å gi forsikringer og garantier om at slike handlinger ikke skal gjenta seg og forhindre at lignende brudd skjer i fremtiden; å iverksette gjenopprettende tiltak til fordel for Rohingyaene, herunder å muliggjøre en trygg, frivillig og verdig tilbakevending til deres bosted og gjenforening av familier for de Rohingyaene som ble fordrevet som følge av saksøktes rettsstridige handlinger, uansett om de ble fordrevet innenfor Myanmar eller til utlandet; og å kompensere Rohingya-gruppen og dens medlemmer for skadene som er påført.
Til slutt fastslo domstolen at spørsmålet om størrelsen på og vilkårene for kompensasjon eller annen erstatning bør avgjøres i en senere fase av saksbehandlingen, og Myanmar i den forbindelse innen to år fra dagens dom skal oversende domstolen en rapport om de gjenopprettelsestiltakene landet har iverksatt, samt om erstatningens størrelse og vilkår.
Dommen er endelig, bindende for sakens parter og kan ikke ankes.
Tidligere folkemordsaker:
Bosnia-Hercegovina v. Serbia og Montenegro (anlagt 1993; dom 2007): Domstolen slo fast at Serbia ikke selv hadde begått folkemord, men fant at det brøt folkemordskonvensjonen ved å unnlate å forhindre folkemordet i Srebrenica i 1995 og ved å unnlate å straffe eller utlevere gjerningsmennene.
Kroatia v. Serbia (anlagt 1999; dom 2015): Domstolen avviste både Kroatias hovedkrav og Serbias motkrav, og konkluderte med at ingen av statene hadde bevist den spesifikke folkemordshensikten (dolus specialis) som kreves i henhold til konvensjonen under den kroatiske uavhengighetskrigen.
Du kan lese mer om Den internasjonale domstolen (ICJ) her.