Kan AI bidra til å forbedre klimaet uten å forverre situasjonen?

Ifølge en ny UNESCO-rapport som ble presentert i forbindelse med COP31, gir KI-modeller korrekte svar på rundt 90 % av spørsmålene innen klimavitenskap. Imidlertid avviker de noen ganger fra etablerte vitenskapelige fakta når de blir utfordret av klimaskeptikere. Funnene fra UNESCO og University College London (UCL) advarer beslutningstakere mot å stole på KI-modeller når de utformer klimapolitikk, og påpeker svakheter i politiske resonnementer og i den flerspråklige nøyaktigheten.

Et nytt prosjekt forsøker å løse dette problemet ved å bruke nettopp kunstig intelligens (KI).

Brigitte Perrin, grunnlegger av «Earth Info Hub» og tidligere FN-ansatt, utvikler Beluga, en KI-plattform designet for å samle pålitelig vitenskapelig informasjon.

«All den vitenskapen som FN-organisasjonene og de vitenskapelige organisasjonene produserer, dag etter dag, har en tendens til å bli spredt og fragmentert på flere plattformer og nettsteder,» forklarte hun.

Målet, sa hun, er å skape «et sentralt og trygt sted» hvor beslutningstakere, journalister og allmennheten kan finne pålitelig miljøforskning.

Organissasjonen Beluga
Den frivillige organisasjonen Earth Info Hub utvikler Beluga, en AI-plattform som er utformet for å samle pålitelig vitenskapelig informasjon. Foto: © Briggite Perrin

AI kan være nyttig

Kunstig intelligens kan bidra til å forutsi ekstremvær, identifisere sårbare samfunn og forbedre energieffektiviteten. Men stadig kraftigere KI-modeller krever også enorme mengder strøm og vann.

På et ministermøte lanserte Tyrkia og FNs internasjonale telekommunikasjonsunion (ITU) «Antalya Artificial Intelligence Pledge», som har fått 80 tilslutninger og 271 forpliktelser.

KI-modeller
KI-modeller ser noen ganger bort fra etablerte vitenskapelige fakta når de blir utfordret av klimaskeptikere. Foto: UN-News.

Det frivillige initiativet har som mål å redusere KI-teknologiens miljøavtrykk gjennom renere energi, mer effektiv infrastruktur, bedre utslippsovervåking og bredere tilgang til teknologi, særlig i utviklingsland.

ITUs visegeneralsekretær Tomas Lamanauskas advarte om at energiforbruket fra datasentre som driver KI forventes å dobles innen 2030, mens utslippene til enkelte teknologiselskaper allerede har økt med 50 prosent de siste årene.

«Dette er i ferd med å bli en utfordring som vi må få kontroll over hvis vi ønsker […] å sikre at AI er en løsning, ikke problemet,» sa han.

Han understreket at den virkelige testen for Antalya-løftet ville være gjennomføringen, og at ITU har forpliktet seg til å følge opp fremdriften og holde deltakerne ansvarlige.

Datasenter
Datasenter. Foto: Winston Chen – Unsplash

Fra klimarisiko til praktiske løsninger

For Álvaro Rojas ved FN-universitetet i Bonn bidrar kunstig intelligens allerede til at regjeringer kan ta bedre beslutninger. Hans team brukte det til å analysere 1 600 dokumenter om katastroferisikostyring og kartla hvor land trenger støtte når det gjelder klimarelaterte tap og skader, og hvor ekspertise allerede finnes.

«Teknologi er et verktøy,» sa han til UN News. «Selve verktøyet er bare nyttig så lenge folk forstår hva som ligger bak det.»

Du kan også lese mer her: https://unesdoc.unesco.org/ark:/48223/pf0000400048

Aktuelt