Hver sommer forlater tre venner bylivet og begir seg ut i den islandske villmarken hvor alt havet skyller i land forvandles til kunst; fargerik plast, gamle sko, flasker og fiskegarn.
De sier at de blir beruset av kraften til naturkreftene; skapelse, ødeleggelse og rekreasjon.
Deres forskjellige yrker utløser oppsiktsvekkende scenarier; Óskar Jónasson er filmregissør, Hrafnkell Sigurðsson er billedkunstner, og Stefán Jónsson er teaterskuespiller/regissør. Opprinnelig tok de bilder for å vise venner og familie på sosiale medier, men nå er de utstilt på en utstilling i Reykjavík og utgitt i en bok under navnet The Arctic Creatures.
Når de tre vennene vandrer i hva som skal være Islands rene omgivelser, blir de ofte møtt med kontrastene mellom den uberørte naturen og menneskelig forurensning.
«Noen ganger når vi har vært på en lang tur langt borte fra bebyggelse, kan vi likevel se rare ting vi oppdager på kysten som vitner om sivilisasjon,» sier filmregissør Óskar Jónasson. «Noen ganger eldgamle fordi det har tatt plast så lang tid å nå dette stedet. Det hender at vi behandler denne plasten som uvurderlige skatter.»
Initiativet, som kommer fra gruppen som kaller seg Arctic Creatures, kommer på et tidspunkt da FNs generalsekretær har erklært en «Oceans Emergency» på organisasjonens havkonferanse i Lisboa. Selv om de verken er miljøforkjempere eller plukkere som hjelper til med å rense kysten for plastrester, er de fullt klar over havets alvorlige utfordringer.
«Vi gjør imidlertid oppmerksom på denne forurensningen,» sier teatersjef og skuespiller Stefán Jónsson. Alt dette er laget av mennesker, fargerikt og forvandlet av strømmene i havene. Det er en viss skjønnhet i det, når det settes inn i vår kontekst. Ideer blir født når vi er på tur, basert på det vi har funnet. Så satte vi dem så å si på scenen.»
Óskar Jónasson sier at deres erfaring bekrefter at meldinger om den store mengden med plast i havet ikke er overdrevet.
«Uten tvil. På strendene ser du bare en liten brøkdel av det som er i havet; både det som flyter og bare delvis ligger på overflaten, for ikke å snakke om det som ligger på havbunnen. Og man kan ikke la være å tenke: hvis det er tonnevis av det i hver fjord, hvor mye er det det egentlig der ute?»
For en fiskerinasjon som er stolt av bærekraftig fiske er det vanskelig å akseptere mengden fiskeredskap som gjerne er fra plast som blir skylt opp langs kysten.
Selv en rask titt på Arctic Creatures fotoutstilling bekrefter at fiskegarn og tau er overalt, i tillegg til hjelmer, hansker og støvler. Og mange av de én million plastflaskene som produseres hvert minutt i verden ender livet på de ubebodde, avsidesliggende og isolerte kystområdene på Island.
«Selvfølgelig er det forståelig at garn og fiskeredskaper rives fra skip i ekstremt dårlig vær, men dette er noe annet,» sier Óskar Jónasson. «Jeg ble nylig fortalt at mannskapet på en islandsk tråler ble bedt om ikke å kaste søppel i sjøen innenfor fire mil fra kysten. Da er det tydeligvis ok å gjøre det lenger unna, ikke sant?»
«Plastforurensning i havet er et faktum, og det vi kan se er kanskje et mindre problem enn det som blir nedbrutt og svelget av fisk og til slutt spist av mennesker», sier Stefán Jónsson.
«Men uansett hvor trist det er», fortsetter Stefán Jónsson, «er våre reiser tiden da vi nyter hverandres selskap og lar fantasien, humoren og kreativiteten få fritt spillerom. Vi feirer skapelsen i alle dens former. Og vi er en del av det, både naturen og hva menneskeheten har gjort med den, ved å ikke henge sammen. Vi er en del av det hele.»
Les mer om Arctic Creatures her.
