Situasjonen i Jemen utgjør en av verdens alvorligste humanitære kriser. Mer enn 22 millioner mennesker – hvorav over halvparten av dem er kvinner og jenter – trenger akutt hjelp i år. UNFPA anslår at 1,3 millioner gravide og ammende kvinner i landet lider av underernæring; 100 000 er blitt fordrevet fra hjemmene sine, noe som ytterligere øker risikoen knyttet til fødsel.
Fatimah* var 13 år da hun ble giftet bort til en eldre mann. To år senere fødte hun tvillingdøtre.
«Jeg drømte om å gå på skolen som andre jenter», sa hun. «I stedet ble jeg kone før jeg fikk sjansen til å oppleve barndommen min, og jeg ble mamma før jeg forstod hva det innebar».
En stund var livet sammen med mannen hennes stabilt, om enn enkelt. Så brøt krigen ut i Jemen, noe som førte til at klinikker og sykehus måtte stenge og drev en allerede sårbar økonomi til ruin. Familier som Fatimahs ble drevet ut i fattigdom og sult.
«Vi ser en merkbar økning av tilfeller av underernæring blant gravide jenter, spesielt de som gifter seg i tidlig alder», sa Reham Hazbar, rådgiver ved et trygt tilfluktssted i Al Hudaydah, som støttes av FNs organisasjon for seksuell og reproduktiv helse, UNFPA.
«Mange kommer til helseinstitusjonene med lav vekt, anemi og alvorlig utmattelse, og kroppene deres er ofte ikke rustet til å takle kravene som et svangerskap stiller».
Alvorlig humanitær krise
Situasjonen i Jemen utgjør en av verdens alvorligste humanitære kriser. Mer enn 22 millioner mennesker – hvorav over halvparten av dem er kvinner og jenter – trenger akutt hjelp i år. Færre enn to tredeler av helseinstitusjonene er fortsatt i drift, og kun en av fem av disse tilbyr mødrehjelp.
UNFPA anslår at 1,3 millioner gravide og ammende kvinner i landet lider av underernæring; 100 000 er blitt fordrevet fra hjemmene sine, noe som ytterligere øker risikoen knyttet til fødsel.
«Mange kvinner har ikke råd til transport eller de medisinene og kosttilskuddene vi forskriver», sa Amira, en helsearbeider i Abyan. «Noen jenter møter også sosiale hindringer som begrenser muligheten deres til å få tilgang til helsetjenester i tide».
En kropp som ikke er klar
Fatimahs familie flyktet fra vold gang på gang, helt til en natt da flomvannet brøt inn i leiren der de hadde søkt tilflukt og rev mannen hennes med seg. Han overlevde, men traumet gjorde at han ikke lenger var i stand til å arbeide.
Plutselig måtte Fatimah alene ta seg av mannen sin og de to små døtrene, og hun oppdaget at hun var gravid igjen. Hun bodde i et telt uten inntekt og uten helsetjenester i nærheten, utmattet og anemisk, og sa ganske enkelt: «Jeg fryktet mer for barnet mitt enn for meg selv».
En tredel bortgiftet som barn
Færre enn halvparten av jemenittiske kvinner føder på en helseinstitusjon, og nesten 30 prosent får ingen svangerskapshjelp i det hele tatt. Jemen har en av de høyeste mødredødlighetsratene i regionen. Jenter trenger ofte tillatelse fra ektemannen eller et familiemedlem selv for å oppsøke helsehjelp, og mange vet rett og slett ikke hvorfor regelmessige kontroller er viktige.
Nesten en tredel av jemenittiske jenter gifter seg som barn, og andelen er enda høyere blant familier på flukt. Mer enn halvparten av befolkningen lever i akutt matusikkerhet, og alvorlig anemi og vitaminmangel blant kvinner og jenter øker risikoen for at barn blir født med lav fødselsvekt og er utsatt for sykdom.
Vekttap, for tidlig fødsel, farlige blødninger og dårlig melkeproduksjon blir alle mer vanlige. «Ung alder kan forårsake ytterligere vanskeligheter under fødselen», sa Amira. «Om tilfellet krever spesialisert behandling, blir hun umiddelbart henvist til et sykehus som kan håndtere høyrisikofødsler».
Men en henvisning fungerer bare hvis familien faktisk klarer å komme seg til sykehuset, noe som sjelden er garantert.
En barndom som ble avbrutt
I landsbyen Al-Mahraq i Abyan er 19 år gamle Donia Adel gravid i åttende måned med sitt andre barn. Hun har allerede en to år gammel datter. Som barn elsket hun skolen og drømte om å bli lærer, men da hun var åtte år gammel hadde moren og stefaren hennes ikke lenger råd til å holde henne på skolen. Omtrent 1,5 millioner jenter i Jemen går ikke på skole. Donia giftet seg da hun var 15.
«Jeg tenkte fortsatt som et barn og drømte som enhver ung jente», sa hun. «Men jeg følte at mulighetene mine var ekstremt begrensede».
Da hun fant ut at hun var gravid, var følelsene blandede.
«Jeg følte både glede og frykt på samme tid. Hvordan kunne jeg være mor til et barn når jeg selv fremdeles var et barn, som trengte omsorg og kjærlighet?»
Valget mellom mat og medisin
«Denne graviditeten har vært vanskelig», sa Donia. Uten tilstrekkelig næringsrik mat er hun svak og utmattet, men hun passer på at datteren får spise først.
«Av og til legger jeg meg sulten og tenker på hva jeg skal mate henne i morgen», sa hun.
Hun har lyktes med å få et par besøk hos jordmor og lege, men kostnaden og avstanden gjør at hun ikke lengre orker å dra dit.
«Jeg ble lettet da jeg kom til helsestasjonen, fordi det var noen som spurte om min helse og mitt barn», sa hun. «Samtidig ble jeg trist da jeg hørte om maten og medisinene jeg trengte, vel vitende om at jeg kanskje ikke ville klare å skaffe dem. Noen ganger dro jeg hjem med resepter i stedet for egentlige løsninger på problemet mitt».
En skjør livslinje
Begge kvinnene har funnet en viss støtte gjennom trygge tilfluktssteder støttet av UNFPA. Fatimah fikk rådgivning og en henvisning til lege, og deltar nå på lese- og skrivekurs som arrangeres av Jemens kvinneforening.
«Hvis forholdene hadde vært annerledes, ville jeg ha fortsatt studiene, forfulgt drømmen min om å bli lærer og gitt barna mine og familien min et bedre liv», sa hun.
* Navnene er endret for å beskytte kvinnene.