Hvert år den 5. november markerer UNESCO Verdensdagen for romani og romanes-språkene, og feirer romenes språklige og kulturelle arv. Denne dagen, som ble innført i 2015, understreker viktigheten av å bevare romanes-språket og fremme språklig mangfold.
Å beskytte et språk er imidlertid også et spørsmål om menneskerettigheter. For rom-samfunn er anerkjennelsen av romani og romanes nært knyttet til kulturell identitet, like muligheter, utdanning og beskyttelse mot diskriminering.
Romanes tilhører den indo-ariske grenen av den indoeuropeiske språkfamilien, med historiske røtter på det indiske subkontinentet. Ordforrådet og de grammatiske strukturene gjenspeiler denne arven, mens århundrer med migrasjon og kontakt med andre språk har preget språkets utvikling. I dag omfatter romanes en rekke dialekter og varianter.
Språk er en menneskerett
FNs erklæring om rettighetene til personer som tilhører nasjonale eller etniske, religiøse og språklige minoriteter, vedtatt av Generalforsamlingen i 1992, etablerer et viktig internasjonalt rammeverk for beskyttelse av minoriteter. Den anerkjenner minoriteters rett til å leve sin kultur og bruke sitt eget språk.
Erklæringen oppfordrer også statene til å skape forhold som gjør det mulig for minoriteter å uttrykke og utvikle sin kulturelle, språklige og religiøse identitet.
For romani- og romanes-talende understreker disse prinsippene at språkbevaring ikke utelukkende bør avhenge av individuelle eller samfunnsmessige tiltak. Institusjonell anerkjennelse og like muligheter er like viktige.
Utdanning og kampen mot diskriminering
Dette er særlig viktig med tanke på den diskrimineringen og ekskluderingen rom-samfunn fortsatt opplever. FN identifiserer ulikheter innen utdanning, bolig og sysselsetting, samt rasisme, segregering og hatprat, som vedvarende menneskerettighetsbekymringer.
Bevaring av språket kan derfor ikke skilles fra den bredere kampen mot diskriminering. Utdanning, kulturell deltakelse og muligheten til å videreføre språkene på tvers av generasjoner er avgjørende for å beskytte både språklig arv og likestilling.
Bevaring av en levende arv
Å bevare romani og romanes betyr å sikre at de som snakker språkene, kan lære, bruke, utvikle og videreføre språkene sine uten diskriminering. Det betyr også å anerkjenne rom-samfunnenes bidrag til Europas kulturelle og språklige arv.
Til syvende og sist handler det å beskytte et språk også om å beskytte rettighetene og verdigheten til de som snakker det. Den 5. november er feiringen av romani og romanes-språkene derfor en mulighet til å bekrefte et bredere engasjement for likhet, kulturelt mangfold og universell beskyttelse av menneskerettigheter.