Å få slutt på straffrihet for forbrytelser mot journalister er en av de viktigste og mest komplekse utfordringene i nyere tid. Det er en avgjørende forutsetning for å garantere ytringsfrihet og tilgang til informasjon for alle borgere.
2. november er den internasjonale dagen mot straffefrihet for forbrytelser mot journalister. I år er fokuset på hvordan ny teknologi og nye våpen endrer truslene journalister utsettes for, særlig i konfliktområder. Samtidig som metodene for å angripe journalister endrer seg, fortsetter de som er ansvarlige for drapene på dem å unngå rettslige konsekvenser.
Skadene som straffrihet medfører, strekker seg utover ofrene og deres familier. Når angrep går ustraffet, kan journalistikk av allmenn interesse undertrykkes, inkludert undersøkelser av korrupsjon, menneskerettighetsbrudd og kriminalitet.
De siste årene har den sviktende pressefriheten verden over utsatt journalister for økende trusler, blant annet stadig flere angrep, rettslig trakassering gjennom strategiske søksmål mot offentlig deltakelse (SLAPP-søksmål), vilkårlig frihetsberøvelse, trusler og drap, noe som gjør uavhengig journalistikk stadig farligere.
Avskrekkende effekt på samfunnet
Latin-Amerika og Karibia fortsetter å være den regionen med det høyeste antallet drap på journalister, ifølge UNESCOs generaldirektørs rapport om journalisters sikkerhet og faren ved straffrihet.
Siden 1993 har mer enn 1 700 journalister blitt drept for å ha rapportert nyheter og brakt informasjon til offentligheten. I ni av ti tilfeller går drapsmennene ustraffet, ifølge UNESCOs observatorium for drepte journalister. Straffrihet fører til flere drap og er ofte et tegn på at konflikter forverres og at lov og rettssystemene bryter sammen.
Selv om drap er den mest ekstreme formen for mediesensur, utsettes journalister også for utallige trusler – alt fra kidnapping, tortur og andre fysiske angrep til trakassering, særlig i den digitale sfæren.
Kvinnelige journalister målrettes
Kvinnelige journalister er spesielt utsatt for trusler og angrep, særlig på nettet. Ifølge UNESCOs diskusjonsdokument, «The Chilling: Global trends in online violence against women journalists», sa 73 prosent av de kvinnelige journalistene de spurte at de hadde blitt truet, skremt og fornærmet på nettet i forbindelse med arbeidet sitt.
I mange tilfeller blir trusler om vold og angrep mot journalister ikke etterforsket ordentlig. Denne straffriheten oppmuntrer gjerningsmennene og har samtidig en avskrekkende effekt på samfunnet, inkludert journalistene selv. UNESCO er bekymret for at straffrihet skader hele samfunn ved å dekke over alvorlige menneskerettighetsbrudd, korrupsjon og kriminalitet.
FNs handlingsplan for journalisters sikkerhet
FNs handlingsplan for journalisters sikkerhet FNs handlingsplan for journalisters sikkerhet og spørsmålet om straffrihet er den første samordnede innsatsen innen FN for å bekjempe angrep på og straffrihet for forbrytelser mot journalister, med en helhetlig tilnærming som involverer flere interessenter.
Siden planen ble vedtatt, har spørsmålet om journalisters sikkerhet fått økt oppmerksomhet i FN, noe som vises i det økende antallet erklæringer, resolusjoner og andre normative tekster, samt FNs generalsekretærs oppfordring til handling for menneskerettigheter. Planen har også bidratt til å bygge opp internasjonale koalisjoner mellom regjeringer og sivilsamfunnet og bidratt til å skape endringer på bakken, som for eksempel opprettelsen av nasjonale sikkerhetsmekanismer i minst 50 land.
Bakgrunn
FNs generalforsamling proklamerte 2. november som «Den internasjonale dagen for å få slutt på straffrihet for forbrytelser mot journalister» i generalforsamlingens resolusjon A/RES/68/163. Datoen ble valgt til minne om attentatet på to franske journalister i Mali 2. november 2013.