Mellom 2006 og 2025 har over 1800 journalister blitt drept for å rapportere nyheter – og i ni av ti tilfeller går gjerningspersonene straffrie.
Mens drap er den mest ekstreme formen for sensur av medier, utsettes journalister for utallige andre trusler – fra kidnapping, tortur og fysiske angrep til trakassering, særlig på digitale plattformer. Slike angrep skaper et klima av frykt og hindrer fri flyt av informasjon. Kvinnelige journalister rammes spesielt hardt, særlig av trusler og angrep på nett. I en tid der de fleste trusler og angrep på journalister går ustraffet, fokuserer årets markering av Den internasjonale dagen for å få slutt på straffrihet for forbrytelser mot journalister, 2. november, på å øke bevisstheten rundt kjønnsbasert vold mot kvinnelige journalister drevet av kunstig intelligens (AI).
Journalister mest utsatt i Latin-Amerika og Karibia
FNs generalforsamling utropte 2. november til Den internasjonale dagen for å få slutt på straffrihet for forbrytelser mot journalister gjennom resolusjon A/RES/68/163. Resolusjonen oppfordrer medlemsstatene til å iverksette konkrete tiltak mot dagens kultur av straffrihet. Datoen ble valgt til minne om drapet på to franske journalister i Mali 2. november 2013.
Digital transformasjon skaper nye muligheter for ytring og aktivisme, men også økt risiko. Kvinner rammes særlig av disse risikoene – spesielt de som har offentlige roller som journalister, politikere og forskere. De utsettes for AI-drevne trusler, inkludert spredning av kjønnsbasert desinformasjon, overvåking, «deepfakes» og andre former for trakassering. Dette voksende fenomenet, kjent som teknologifasilitert kjønnsbasert vold (TFGBV), har blitt stadig mer utbredt – særlig med fremveksten av generativ kunstig intelligens.
Straffrihet fører til flere drap og er ofte et symptom på økende konflikter og svikt i lovverk og rettssystemer. Annet hvert år rapporterer UNESCOs generaldirektør om statusen på global og regional straffrihet i en analytisk rapport. Dette er generaldirektørens svar på et oppdrag fra UNESCOs 39 IPDC-medlemsland, og fungerer som en unik FN-mekanisme for overvåking av drap på journalister.
I generaldirektørens rapport for 2024, “Journalists at the Frontlines of Crisis and Emergencies”, fremgår det at Latin-Amerika og Karibia fortsatt er regionen med flest drap på journalister.
FNs arbeid for å beskytte journalister og forhindre drap
I 2022 markerte FNs handlingsplan for journalisters sikkerhet og spørsmålet om straffrihet sitt 10-årsjubileum. Planen er FNs første samordnede innsats for å bekjempe angrep og straffrihet knyttet til forbrytelser mot journalister, og samler FN-organer, nasjonale myndigheter, medier og sivilsamfunn.
Siden planen ble vedtatt, har utfordringer rundt journalisters sikkerhet fått økt synlighet i FN – blant annet gjennom et økende antall erklæringer, resolusjoner og andre normative tekster, samt FNs generalsekretærs handlingsplan for menneskerettigheter. Beskyttelse av journalister er også en del av 2030-agendaen for bærekraftig utvikling.
Sannheten dør aldri: Historier om modige journalister som mistet livet i tjenesten
Ved å dele historiene til journalister som har mistet livet mens de var verdens øyne og ører, holder vi etterforskningen av drapene deres levende og bevarer deres arv.
Ahmed Hussein-Suale Divela, en 31 år gammel gravejournalist fra Ghana, ble drept i 2019 – skutt tre ganger i bilen sin av ukjente menn på motorsykler, for å bringe ham til taushet. Han jobbet sammen med den kjente undercover-journalisten Anas Aremeyaw Anas og avslørte omfattende korrupsjon i Ghanas fotballforbund, noe som førte til sanksjoner mot flere tjenestepersoner. Seks år senere – til tross for politiets løfter om fremgang og to arrestasjoner – har ingen blitt tiltalt eller dømt for drapet. Etter Divelas død har minst 30 andre journalister og mediearbeidere i Ghana blitt utsatt for overgrep i forbindelse med sitt arbeid.
Belarusiske Pavel Sheremet ble drept i 2016 av en bombe plassert i bilen hans i Kyiv, Ukraina. Ifølge lokale etterforskere ble han drept på grunn av sin rapportering om vold fra militsgrupper og saker som involverte korrupsjon. Hvorfor ble eksklusive opptak fra morgenen da drapet skjedde, skjult for den offisielle etterforskningen?
Ruqia Hassan, en uavhengig syrisk journalist og blogger, ble bortført og drept av IS i 2014 mens hun rapporterte om menneskerettighetsbrudd i den okkuperte byen Raqqa. Hun kritiserte åpent regimet på Facebook og viet livet sitt til å avsløre ekstremistenes grusomheter.
– Jeg fordømmer drapet på Ruqia Hassan,” sa UNESCOs generaldirektør. “Jeg vil hylle hennes mot i kampen for menneskerettigheter og grunnleggende friheter under de vanskeligste forhold, og hennes motstand mot de brutale kampanjene som voldelige ekstremister fører for å drepe enkeltmenneskers frihet til å tenke, tale og handle.”
Siden Israels militæroperasjoner i Gaza startet i 2023, har over 250 journalister blitt drept av den israelske hæren. Det er den dødeligste konflikten for journalister i moderne tid.
