Nye data fra UN Women viser at halvparten av de afghanske kvinnene som de har intervjuet, forlater huset bare én eller to ganger i måneden på grunn av de strenge restriksjonene på bevegelsesfriheten og tilgangen til offentlige steder.
Et halvt tiår etter Talibans maktovertakelse i august 2021 har Afghanistan systematisk demontert rettighetene til halvparten av befolkningen, noe som gjør landet til et globalt særtilfelle uten sidestykke i den moderne verden.
I løpet av de siste fem årene har de facto-myndighetene i Afghanistan utstedt over 100 vedtak rettet mot kvinner og jenter som institusjonaliserer diskriminasjon og fjerner deres fundamentale rettigheter – med store konsekvenser for deres liv og samfunn ifølge ny informasjon fra UN Women.
Bare det siste året har denne eksklusjonen av kvinner og jenter fra utdanning, arbeidsliv, offentlig liv, rettssystemer og helsetjenester bare blitt forsterket, og har befestet det som fortsatt er «Verdens mest alvorlige krise for kvinners rettigheter», ifølge FNs likestillingsorgan UN Women.
«katastrofale» konsekvenser
«Resultatene er katastrofale,» legger UN Women til, og påpeker at lavere forventet levealder, høyere risiko for mødredød, barneekteskap og kjønnsbasert vold sammen med tap av utdannelse, arbeidsliv og bevegelsesfrihet har utløst en krise for kvinners mentale helse.
Fem fakta og figurer illustrerer hvordan systematisk demontering av kvinner og jenters rettigheter har endret alle aspekter av livet i Afghanistan:
Kvinner er ulikestilt for loven:
I tillegg til det brede spekteret av vedtak siden 2021 har en rekke nye vedtak i 2026 ytterligere begrenset kvinner og jenters tilgang til rettsvesenet, og fratatt dem lik status og beskyttelse under loven. Forskrift nr. 12 opphever rettslig likestilling for menn og kvinner for loven, og gir ektemenn juridisk autoritetsposisjon over sine koner, samtidig som det begrenser kvinners mulighet til å søke rettferdighet. Forskriften kriminaliserer kun vold i ekteskapet når det resulterer i alvorlige, synlige fysiske skader. Forskrift nr. 18 gjør det svært vanskelig for kvinner å avslutte ekteskapet, samtidig som den bevarer menns ensidige rett til skilsmisse. Den impliserer også tillatelse for barneekteskap, noe som videre undergraver rettighetene og beskyttelsen av kvinner og jenter.
Helsekrisen for kvinner forverres:
Å være innestengt i hjemmet – ofte samtidig som man er utsatt for høyere risiko for vold – har alvorlige konsekvenser for mental helse. Tapet av rettigheter og muligheter, i tillegg til begrenset tilgang til fysisk aktivitet, sosialt fellesskap og emosjonell støtte,arbeids har utløst en psykisk helsekrise blant kvinner og jenter, som rapporterer om økende nivåer av angst, hjelpeløshet og fortvilelse. Ifølge en rapport fra UN Women beskriver syv av ti kvinner sin mentale helse som «dårlig» eller «veldig dårlig».
Tilgang til helsehjelp har også blitt vanskeligere for afghanske kvinner grunnet begrenset bevegelsesfrihet og økende mangel på kvinnelige sykepleiere og leger. Afghanistan har allerede en av verdens høyeste mødredødelighetsrater, og det anslås til 638 mødredødsfall per 100 000 levendefødte i 2024.
Kvinner utestenges fra offentlig liv:
Restriksjoner på bevegelsesfriheten og tilgang til offentlige steder ble sterkere i 2025. Nye data fra UN Women viser at halvparten av de afghanske kvinnene som de har intervjuet, forlater huset bare to ganger i måneden eller mindre.
Nesten tre fjerdedeler av kvinner har rapportert til UN Women at de føler seg utrygge når de forlater hjemmet uten en mannlig verge eller mahram, og mer enn halvparten sier at de unngår offentlige steder slik som markeder og helsefasiliteter i det hele tatt.
Jenter er fortsatt utestengt fra skolen – truer nåværende og fremtidige generasjoner:
Afghanistan er fortsatt det eneste landet som fortsatt håndhever systematisk utestengning av jenter fra videregående skole og universitetet – hvorav mange kunne ha blitt fremtidige lærere, leger, sykepleiere og jordmødre. Ifølge de nyeste beregningene kan Afghanistan miste mer enn 25 000 kvinnelige lærere og sykepleiere innen 2030 hvis de nåværende restriksjonene fortsetter. Jenter møter nå nesten uoverkommelige utfordringer med å få tilgang til noen form for utdanning etter at de har fullført barneskolen.
Kvinner forblir ekskludert fra jobbmarkedet:
Kvinners deltakelse i arbeidsstyrken i Afghanistan forblir kronisk lav, med kun 7 prosent av kvinnene ansatt i arbeidsstyrken, mens andelen menn er 84 prosent. Den fortsatte sosiale og økonomiske eksklusjonen av kvinner er forventes å resultere i akkumulerte tap i økonomien på 920 millioner USD (5,8 prosent av BNP) mellom 2024 og 2026.
Hva gjør FN i Afghanistan?
- UN Women: Innsatsen inkluderer å styrke levebrød, bidra til å sikre tilgang til livreddende tjenester og støtte nesten 200 kvinneledede sivilsamfunnsorganisasjoner.
- UNESCO: Aktiviteter inkluderer forbedring av utdanningskvalitet og lokalsamfunnsbaserte levebrødsmuligheter og yrkesfaglige opplæringsmuligheter.
- FNs befolkningsfond, UNFPA: Støtte til initiativer som jordmoropplæring og familiehus, som redder liv i områder med begrenset tilgjengelighet.
- FNs hjelpeorganisasjon for barn, UNICEF: Fra livreddende vaksinasjoner til å bygge skoler, inkluderer også innsatsen nødhjelp som respons til nylige dødelige flommer.
Les mer om FNs innsats i Afghanistan her.