UNRIC har intervjuet Ánne-Hedvig Salmi Nordsletta; en samisk forsker, sykepleier og jordmor tilknyttet UiT Norges arktiske universitet i Tromsø. Selv samisk og nordsamisktalende, løfter hun samiske stemmer frem i helseforskning. Den 9. august er FNs internasjonale dag for urfolk, som i år feires under temaet «Å hedre urfolks jordmødre: Å ivareta liv og velvære»
Etter sine fire år som doktorgradsstudent har Ánne-Hedvig Salmi Nordsletta forsket på samiske kvinner, fødsel og jordmødre. Forskningen hennes er den første av sitt slag, og understreker viktigheten rundt en kulturell mødreomsorg, hvor samiske kvinner føler seg forstått, sett og inkludert.
Etter utdanningen som sykepleier og senere jordmor har hun jobbet som jordmor på universitetssykehuset i Nord-Norge.
«Jeg har alltid vært fascinert av graviditet og fødsel siden jeg var ung. Det var drømmen min å bli jordmor.» forklarer Ánne-Hedvig Salmi Nordsletta, og legger til at bestemoren hennes, som døde før hun ble født, var en jordmor hvis historier har levd videre gjennom flere generasjoner.
Kultur, språk og identitet
Ánne-Hedvig Salmi Nordslettas forskning fokuserer på urfolks perspektiver på kvinners helse, graviditet og mødreomsorg, med særlig vekt på hvordan helsevesenet på en bedre måte kan forstå og respektere samisk kultur, tradisjoner og opplevelser. Hun undersøker temaer som kulturell trygghet, tradisjonelle fødselspraksiser, språk, og viktigheten av å tilpasse helsetjenester for å møte urfolkssamfunnenes behov.
«I dag er tidlig barneomsorg sentralisert og medikalisert over hele Norge, inkludert i samiske områder, og samiske kvinners fødsler skiller seg ikke fra norske fødsler ved første øyekast. Men de kulturelle og tradisjonelle aspektene er til stede. Forskjellene er kanskje ikke alltid synlige, men kultur, språk og identitet former fortsatt hvordan fødsel oppleves og hvordan omsorg oppfattes.» sier Nordsletta.
Kulturelt tilpasset mødreomsorg
Arbeidet til Nordsletta synliggjør et større globalt problem: å sikre at urfolk mottar helsehjelp som respekterer deres identitet, kunnskap og kulturelle bakgrunn. Ved å dokumentere samiske kvinners opplevelser, håper Nordsletta å fremme en mer lik og kulturelt tilpasset mødreomsorg.
Det som har overrasket henne mest i forskningen om jordmødre i Nord-Norge er at noen helseforetak har fokusert på å behandle alle kvinner «likt», selv om dette noen ganger overser samiske kvinners spesifikke kulturelle behov og opplevelser. Dette støttes av samiske kvinners egne opplevelser: noen uttrykket en følelse av å ikke bli forstått og hørt i sine fødselsopplevelser.
«Selv om alle samiske kvinner i Norge snakker norsk kan det være vanskelig å uttrykke seg i en følelsesladd situasjon som fødsel kan være.» forklarer Nordsletta. Det er en linke mellom å behandle alle likt istedenfor å gjenkjenne at samiske kvinner kanskje har spesifikke kulturelle, språklige og historiske opplevelser som påvirker deres omsorg.
Signifikant behov for forskning
Verdenskongressen for det internasjonale jordmorforbund (ICM) ble avholdt I juni i år, og ble en viktig møteplass for urfolksjordmødre, forskere og forkjempere fra verden over. Ved siden av deling av kunnskap og opplevelser understreket også konferansen pågående diskusjoner rundt forståelse av urfolks fødselspraksiser og viktigheten av å sikre at urfolks kunnskap, språk og kulturelle perspektiver blir respektert innen mødreomsorgen.
«Forskningen min åpnet en helt ny verden for meg; jeg har fått så mye kontakt med andre urfolk i andre deler av verden. Å møte andre ufolkelige forskere fra hele verden har vært en av de mest givende delene av doktorgraden min. Det har også understreket at det fortsatt er et stort behov for forskning på samiske kvinners opplevelser av graviditet og fødsel, og jeg håper at arbeidet mitt kan medvirke til å fylle det behovet.»
Viktigheten av identitet i mødreomsorgen
Som mor til to gutter jobber hun fortsatt som jordmor parallelt med forskningen sin. Hennes tredje studie blir for tiden vurdert. Ánne-Hedvig Salmi Nordslettas forskning har vist at samiske kinners opplevelser av graviditet og fødsel er nært tilknyttet kultur, språk, identitet og deres forhold til helsevesenet. Arbeidet hennes understreker at likeverdig helseomsorg ikke alltid betyr å behandle alle likt, men å sikre at all omsorg respekterer folks bakgrunn og behov.
Arbeidet utført av samiske forskere og jordmødre kan også knyttes til den bredere internasjonale innsatsen for å beskytte urfolks rettigheter. De FNs erklæring om urfolks rettigheter erkjenner urfolks rettigheter til å beholde sin kultur, språk, tradisjoner og kunnskap, samt deres rett til å delta i diskusjoner som omhandler dem.
«Lik mødreomsorg betyr ikke alltid å behandle alle likt, det betyr at hver kvinne føler seg trygg, respektert og forstått. For urfolkskvinner inkluderer dette forståelse av viktigheten av deres historie, språk, kultur og identitet i mødreomsorgen.» avslutter Ánne-Hedvig Salmi Nordsletta.