Den internasjonale kvinnedagen i 2025 markerer et spesielt viktig øyeblikk for kvinners rettigheter, det er 30-årsjubileet for Beijing-erklæringen og Handlingsplattiformen. Dette dokumentet anses som den mest progressive og bredt anerkjente planen for kvinners og jenters rettigheter globalt.
«På denne internasjonale kvinnedagen anerkjenner vi tretti år med fremgang og prestasjoner siden den banebrytende FN-konferansen i Beijing,» sier FNs generalsekretær António Guterres i en melding på den internasjonale kvinnedagen. «Dette forandret kvinners rettigheter, og bekreftet disse rettighetene som menneskerettigheter. Siden den gang har kvinner og jenter brutt barrierer, utfordret stereotypier og krevd sin rettmessige plass.»
Et historisk blikk på Beijing – FNs kvinnekonferanse
Historikeren Kristín Ástgeirsdóttir, som deltok på Beijing-konferansen som representant for det islandske parlamentet, har publisert en viktig studie om FNs kvinnekonferanser fra 1975 til 1995. Hun peker på at FN tok en ledende rolle med de fire kvinnekonferansene i Mexico City, København, Nairobi og til slutt Beijing-konferansen.
«Først og fremst var konferansen betydningsfull på grunn av vedtaket av denne viktige Beijing-erklæringen og Handlingsplanen som fulgte med,» sa Ástgeirsdóttir i et intervju med UNRIC. «Den var svært fremtidsrettet og fant sted i en liberal atmosfære, etter slutten av den kalde krigen, en tid som nå svinner hen.»
Hun påpeker at flere banebrytende FN-konferanser ble arrangert i denne perioden, blant annet Rio-konferansen om miljøet (1992), Verdenskonferansen om menneskerettigheter i Wien (1993), Den internasjonale konferansen om befolkning og utvikling i Kairo (1994), samt Beijing-konferansen.
«På alle disse konferansene ble det inngått viktige, fremtidsrettede avtaler,» sier Ástgeirsdóttir. «Det rådet en viss reformvilje i denne tiden.»
Selv om FNs kvinnekommisjon (CSW) har blitt styrket og har gjort viktig arbeid, mener Ástgeirsdóttir at det ikke er tilfeldig at Beijing har vært den siste kvinnekonferansen hittil. «Ingen har turt å organisere slike konferanser av frykt for at teksten skulle gå tilbake.»