Verdensdagen for Chagas sykdom setter fokus på sykdommen over hele verden. Parasittsykdommen er først og fremst utbredt i Sør-Amerika, blant fattige befolkninger uten tilgang til helsetjenester og politiske midler. På grunn av den siste globale utviklingen kan sykdommen spre seg utover sine nåværende geografiske grenser. Den internasjonale dagen har som mål å bryte stillheten og skape bevissthet for å forbedre helsen til mennesker over hele verden.
Oppdagelsen av sykdommen
I 1909 ble sykdommen oppdaget av den brasilianske legen Carlos Chagas, som sykdommen har fått navnet sitt etter. Sykdommen er kjent som en såkalt stille sykdom, fordi den utvikler seg sakte og ofte uten symptomer. Dette gjør at de fleste ikke er oppmerksome på smitten. Etter en slumreperiode på flere tiår kan Chagas sykdom gi alvorlige komplikasjoner. Uten behandling kan sykdommen bli kronisk og gi komplikasjoner i hjerte og tarmer, og føre til hjertesvikt og død. Å øke bevissthet om sykdommen er viktig for å forbedre tidlig oppdagelse og behandling
Årsake og spredning
Chagas sykdom forårsakes av parasitten Trypanosoma cruzi og forekommer særlig i Latin-Amerika. Den kan overføres til både mennesker og dyr, hovedsakelig gjennom bitt av ulike insekter i triatominfamilien. På dagtid skjuler insektene seg hovedsakelig i landlige eller forstadsområder, i hus, lagre og dyreinnhegninger. Om natten biter de både dyr og mennesker, og gjør deretter fra seg eller urinerer nær bittet. Når dette skrapes inn i bittet, overføres sykdommen.
Fattige mennesker uten tilgang til helsetjenester er de hyppigste ofrene. Selv om insektene hovedsakelig befinner seg i Sør-Amerika, sprer sykdommen seg nordover på grunn av klimaendringer og globalt til andre kontinenter på grunn av internasjonal reise.
Forebygging
Å unngå kontakt med insektene og eliminere dem er to av de mange måtene å forhindre spredning av Chagas sykdom. Andre tiltak inkluderer screening av blod, blodprodukter og organer før transplantasjon. Testing og behandling av jenter, kvinner i reproduktiv alder, nyfødte og søsken til smittede mødre uten tidligere antiparasittærbehandling er også viktig.
Behandling
Medikamentene nifurtimox og benznidazol er effektive som behandling dersom de gis i den akutte fasen av sykdommen. Dessverre, på grunn av sin «stille» natur, blir ofte ikke sykdommen oppdaget før i senere stadier der behandling er vanskeligere. Effekten av disse medisinene avtar jo lengre infeksjonen har stått i kroppen, men kan fortsatt ha en viss effekt også om det er gått lang tid siden smitte. Verken benznidazol eller nifurtimox anbefales til gravide eller personer med nyre- eller leversvikt. Nifurtimox anbefales spesielt ikke for personer med nevrologiske eller psykiatriske lidelser. Behandlingen av sykdommen er komplisert.
Viktigheten av å skape bevissthet
For 2023 er temaet på World Chagas Disease Day «Time to integrate Chagas disease in primary health care» ettersom deteksjonsraten er svært lav – ofte ned til mindre enn 1%. Som nevnt er spredningen av sykdommen fra Sør-Amerika til andre kontinenter en ytterligere grunn til å markere denne dagen og forstå omfanget av problemet på et globalt nivå, og ikke bare i Sør-Amerika.
Verdens Chagas sykdomsdag ble markert for første gang i 2020. Dagen er viktigere en noensinne på grunn av globalisering og klimaendringer.
Les mer om WHOs arbeid mot neglisjerte tropesykdommer her.
