Planeten blir varmere – ekstrem varme og kraftig regn har plaget mennesker gjennom hele året. Hvordan skal verden tilpasse seg dette nye klimaet, og hvem skal betale for klimaskadene? Finansiering, utfasing av fossile brensler, elektrifisering og kunstig intelligens står på agendaen når FN samler verdens ledere til COP31 i Antalya, Tyrkia.
Verden har flere verktøy enn noensinne for å bekjempe klimaendringene, men likevel er det fortsatt millioner som ikke kan dra nytte av dem. Ettersom teknologiene for ren energi utvikler seg raskere enn noensinne, består utfordringen for landene på COP31 ikke lenger bare i å finne løsninger – men i å sikre at alle har råd til dem. Katastrofale flom, dødelige hetebølger og langvarige tørkeperioder har preget 2026, et år hvor forskere bekreftet at verden er på vei til å overstige Parisavtalens 1,5°C oppvarmingsgrense.
Fra i dag vil regjeringsledere møtes i Antalya, Tyrkia. FNs klimakonferanse, COP31, forventes å fokusere på hvordan man kan begrense de stadig økende klimagassutslippene, som eksperter sier overoppheter planeten og fører den mot farlige klimatiske vendepunkter.
«Vitenskapen er klar. Til tross for noe fremgang de siste årene, er verden i ferd med å passere 1,5 gradersmålet for global oppvarming,» sa Martin Krause, direktør for avdelingen for klimaendringer i FNs miljøprogram (UNEP).
«Vi må sørge for at denne overskridelsen blir så liten og kortvarig som mulig. COP31 gir en avgjørende mulighet til å omsette klimaforpliktelsene til handling – og til å begynne å bøye temperaturkurven nedover igjen.»
I september viste UNEPs rapport «Limiting Overshoot» at den gjennomsnittlige globale temperaturen uunngåelig vil stige mer enn 1,5 °C over det førindustrielle nivået, sannsynligvis i løpet av de neste årene. Dette vil innebære et brudd på et mål i Parisavtalen og øke risikoen for tørke, flom, havnivåstigning og omfattende skogbranner, ifølge rapporten.
Her er en nærmere titt på sakene som forventes å dominere COP31:
1. Å holde oppvarmingen så nær 1,5°C som mulig
Et av de avgjørende spørsmålene på COP31 vil være hvordan landene forholder seg til det faktum at temperaturene – i det minste midlertidig – vil stige med mer enn 1,5°C. Hver brøkdel av en grad teller, og hvert år som temperaturen ligger over 1,5°C øker risikoen for økosystemer, økonomier og lokalsamfunn.
COP31 vil vise om regjeringene er villige til å tilpasse politikk, investeringer og internasjonalt samarbeid rundt en strategi som begrenser overskridelsen av temperaturmålet og gjør det mulig å få temperaturene ned under 1,5 °C så raskt som mulig. Murat Kurum, minister for miljø, urbanisering og klimaendringer i vertslandet Tyrkia, er president for COP31, mens Chris Bowen, Australias minister for klimaendringer og energi, leder de offisielle klimaforhandlingene.
2. Å omsette klimaløfter til handling
COP31 vil gi en viktig mulighet til å vurdere om land omgjør sine klimaforpliktelser til handling – fra å utvide bruken av ren elektrisitet og redusere avhengigheten av fossile brensler, til å stanse avskoging og forberede seg på klimakrisehendelser.
Tyrkias formannskap for COP31 har lagt frem frivillige mål som skal bidra til å redusere klimagassutslippene. Blant disse prioriteringene inngår blant annet å øke den globale elektrifiseringsgraden til 35 prosent innen 2035 og å redusere energiintensiteten i byggesektoren med minst 25 prosent innen 2035.
3. Å levere klimafinansiering til land som trenger det mest
En stor test for COP31 vil være om de utviklede landene klarer å fremme gjennomføringen av et felles mål som forplikter dem til å mobilisere minst 300 milliarder amerikanske dollar årlig i klimafinansiering for utviklingsland innen 2035.
Finansiering til tilpasning og støtte til land som opplever tap og skader fra klimarelaterte katastrofer vil stå høyt på agendaen. Utviklingsland og små øystater har konsekvent etterlyst mer tilgjengelig og forutsigbar finansiering på disse områdene. UNEPs «Adaptation Gap Report 2026» fremhever utfordringens omfang: selv en tredobling av dagens internasjonale offentlige tilpasningsfinansiering vil dekke bare 23–29 prosent av utviklingslandenes behov.
4. Å hjelpe lokalsamfunn med å tilpasse seg en varmere verden
På COP31 vil forhandlingene også fokusere på fremdriften mot det globale målet for tilpasning, et internasjonalt rammeverk utformet for å styrke landenes evne til å måle motstandskraft mot klimaendringer. Regjeringene vil også møte press for å forbedre nasjonale tilpasningsplaner, investere i tiltak som beskytter sårbare samfunn, og øke finansieringen for tilpasning.
En økende bekymring er ekstrem varme. Etter hvert som temperaturene fortsetter å stige, er det en økende erkjennelse av at tilgang til bærekraftig kjøling er avgjørende for å beskytte liv, støtte folkehelsen, styrke matsikkerheten, øke produktivitet og motstandskraft, og redusere utslipp av klimagasser.
5. Å fremskynde overgangen til ren energi
Energisystemer står for omtrent 70 prosent av globale klimagassutslipp, noe som gjør overgangen til renere energikilder essensiell for å nå de internasjonale klimamålene.
Elektrifisering fremstår som et sentralt tema i COP31s handlingsplan og forhandlinger. Utvidet elektrifisering kombinert med utbygging av fornybar energi, modernisering av strømnett og forbedring av energieffektiviteten kan redusere avhengigheten av drivstoff med høye utslipp og føre til lavere utslipp. Fremgang i denne sektoren vil vise hvordan klimatiltak samtidig kan redusere utslipp, forbedre energisikkerheten, redusere kostnader og styrke motstandskraften mot klimaeffekter.
6. Å redusere metanutslipp og bekjempe avfall
Når landene står overfor utsiktene til en overskridelse på 1,5 °C, er reduksjon av metanutslipp en av de raskeste måtene å bremse oppvarmingen på kort sikt. COP31 vil være en viktig test på om regjeringene går utover sine forpliktelser og gjennomfører konkrete metanreduksjoner innen energi-, landbruks- og avfallssektorene.
Avfallshåndtering vil være et sentralt tema, ledet av Tyrkias formannskap gjennom handlingsplanen. En prioritet er å redusere mengden matavfall og annet organisk avfall som sendes til deponier, der det brytes ned og slipper ut metan i atmosfæren. Metanutslipp fra organisk avfall er fortsatt en betydelig og ofte undervurdert kilde til klimagasser.
7. Styrking av det internasjonale klimasamarbeidet
COP31 vil også være en test på om landene kan samarbeide i et stadig mer splittet geopolitisk landskap.
Med nesten 200 land som bringer ulike økonomiske forhold og politiske prioriteringer inn i forhandlingene, er det «aldri lett» å oppnå konsensus, sa Krause.
«Ingen enkelt COP-konferanse kan løse klimakrisen, men COP31 vil forhåpentligvis føre oss et reelt skritt fremover.»
Hva er COP31, og hvorfor er det viktig?
COP står for «Conference of the Parties» (partskonferansen), i dette tilfellet landene som er parter i FNs rammekonvensjon om klimaendringer (UNFCCC). Disse årlige samlingene gir regjeringene mulighet til å vurdere fremgangen og forhandle om hvordan de skal takle en utfordring som ingen nasjon kan løse alene.
Forhandlingene resulterte i den banebrytende Parisavtalen i 2015, da landene forpliktet seg til å holde global oppvarming godt under 2°C og arbeidet for å begrense den til 1,5°C over førindustrielt nivå.