Danmark, Finland og Norge har som medlemmer av FN alle forpliktet seg til å utarbeide nasjonale handlingsplaner for å oppnå bærekraftsmålene innen 2030. For å øke kunnskap og engasjement blant verdens befolkning om dette arbeidet globalt, anvendes internasjonale dager og markeringer som verktøy for å belyse aktuelle problemstillinger og mobilisere politisk vilje og ressurser- slik den internasjonale verdensdagen for matsvinn gjør i dag, den 29. september 2025. Dagen er rettet mot FNs bærekraftsmål nummer 12 om ansvarlig forbruk og produksjon.
Å minimere og redusere mattap og matsvinn er en del av FNs bærekraftsmål nummer 12– å drive ansvarlig forbruk og produksjon. Den internasjonale dagen for bevissthet rundt mattap og matsvinn fokuserer og er særlig knyttet til delmål 12.3, som fokuserer på å halvere matsvinnet per innbygger globalt i detaljhandel og husholdninger, og redusere svinn i produksjons-og forsyningskjeden, også etter innhøstingen.
Med en verdensbefolkning på over 8.2 milliarder mennesker, hvor 735 millioner mennesker globalt går sultne til sengs hver dag, vil en ansvarlig matproduksjon og redusert matsvinn ikke bare gi økt matberedskap, men også beskytte naturressurser og biologiske mangfold, og redusere forurensning og utslipp av klimagasser.
- Omtrent 28,9 prosent av verdens befolkning – 2,33 milliarder mennesker – hadde moderat eller alvorlig matusikkerhet i 2023.
- Husholdninger kaster over 1 milliard måltider med spiselig mat hver dag, tilsvarende 1,3 måltider per dag for hver person som er rammet av sult i verden.
- Mulighetene for å finansiere tiltak for å redusere matsvinn og mattap, samt fremme lavkarbondietter, er fortsatt ubenyttet. I 2019/20 ble det kun investert 0,1 milliarder USD årlig, mens de årlige behovene anslås til 48–50 milliarder USD.
De nordiske landene og bærekraftsmålene
De nordiske landene er generelt flinke til å implementere og lage robuste handlingsplaner for å nå FNs bærekraftsmål innen 2030, og rapporterer frivillig hvordan de jobber mot målene. Svært høye levestandarder gjør det imidlertid spesielt utfordrende for Danmark, Norge og Sverige med høy materielt forbruk. For å oppnå bærekraftsmålene har alle fem land ulike metoder.
DANMARK
I 2022 kastet familier i Danmark i gjennomsnitt et kilo mat per person, hver uke. Statistikk viser en årlig økning fra 2011. Danmark er et land med høyt forbruk av naturressurser. Tenketanken «One Third», støttet av det danske miljø-og matdepartementet, samler aktører fra hele den danske matkjeden, inkludert bønder og forbrukere, for å samarbeide om å redusere matsvinn. Gjennom frivillige avtaler og målrettede tiltak arbeider One Third med å mobilisere offentlig og privat sektor til handling.
Gjennom frivillige avtaler som «Denmark Against Food Waste» og bevegelser som «Stop Wasting Food Movement» forenes over 25 matprodusenter som alle forplikter seg til å rapportere inn og måle sitt matsvinn, mens matsvinn settes på den nasjonale agendaen. Samtidig deltar Danmark aktivt id et globale initiativet Champions 12.3, som samler ledere fra regjeringer, næringsliv og sivilsamfunn for å akselerere fremdriften mot å nå mål 12.3.
FINLAND
Finland er for femte år på rad det landet i verden som har kommet lengst i arbeidet med bærekraftsmålene. Med nasjonale strategier mot matsvinn som inkluderer både mål, tidsfrister og reguleringer som oppfordrer til donasjon av overskuddsmat og rapportering av avfall, er Finland godt på vei i arbeidet med å redusere matavfall.
Andre tiltak som gjør at Finland plasseres på toppen, er tiltakene rettet mot forbrukerbevisstgjøring og utdanning. Gjennom utdanningsprogrammer i skolen og offentlig institusjoner for å fremme bærekraftige matvaner, samt jevnlig rapportering til FN, klarer Finland å øke bevisstheten blant forbrukere.
NORGE
Bærekraftsrapporten viser at målene Norge ligger dårligst an til å nå, blant annet er bærekraftsmål nummer 12, noe som gjør at Norge rangeres på syvende plass av 167. Norge er gode på å levere metall, glass og papir til gjenvinning, og har gode panteordninger for resirkulering av flasker og bokser. Norge har også klart å redusere matsvinn gjennom frivillige tiltak i flere ledd i verdikjeden.
Den største utfordringen til Norge er imidlertid at Norge er ett av landene i verden med høyest forbruk per innbygger. Om alle hadde levd som Norge, hadde vi trengt cirka 3,6 jordkloder. Hovedårsaken til Norges høye og økende forbruk er at nordmenn bytter ut produkter lenge før det er nødvendig. Norge henger generelt etter i omstillingen til en såkalt sirkulær økonomi, der ressurser og produkter repareres, gjenbrukes og resirkuleres. Norge støtter opp om internasjonale miljøavtaler, med mål om å styrke institusjoners evne til å skape grønn, økonomisk vekst. Norge støtter forskningsinstitutter i Afrika sør for Sahara, som forsker på hvordan man kan gjøre matproduksjon mer bærekraftig.