15.september er av FNs generalforsamling erklært som Den internasjonale dagen for demokrati. Markeringen gir en anledning til å vurdere demokratiets tilstand i verden.
I forbindelse med den 18.feiringen av den internasjonale dagen for demokrati i 2025, fremhevet FNs generalsekretær António Guterres «det motet mennesker over hele verden viser når de former samfunnene sine gjennom dialog, deltakelse og tillit», og omtalte disse innsatsene som viktigere enn noensinne «på et tidspunkt der demokratiet og rettsstaten trues av desinformasjon, splittelse og innskrenket sivilt rom.»
Demokrati i de nordiske landene
De nordiske landene har en lang tradisjon for demokrati og omfattende likestilling mellom kjønnene. Alle de fem landene praktiserer det som kalles «negativ parlamentarisme», og kjennetegnes av høy valgdeltakelse og lav korrupsjon.
Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige ligger konsekvent blant landene med lavest opplevd korrupsjon, ifølge Transparency Internationals korrupsjonsindeks. Danmark toppet listen over de minst korrupte landene i 2024 med en score på 90 av 100. Deretter fulgte Finland med 88, Norge med 81 og Sverige med 80. Island rykket én plass opp fra fjorårets 11. plass til 10. plass, med en score på 77.
Ytringsfriheten er en grunnleggende menneskerettighet, nedfelt i artikkel 19 i Verdenserklæringen om menneskerettigheter. Men over hele verden finnes det myndigheter og makthavere som finner ulike måter å undergrave denne friheten på.
Artikkel 19 i Verdenserklæringen om menneskerettigheter sier «Enhver har rett til ytrings-og meningsfrihet; denne rettigheten omfatter frihet til å ha meninger uten innblanding, samt til å søke, motta og formidle informasjon og ideer gjennom alle medier på tvers av landegrenser.»
Omfattende likestilling mellom kjønnene
Noen kvinner i Sverige fikk stemmerett ved lokalvalg så tidlig som i 1862. Kvinner fikk stemmerett i Finland i 1906, i Norge i 1913, i Sverige i 1921, og i Danmark og Island i 1915. Alle de fem nordiske landene var blant de første i verden som ga kvinner stemmerett. Til sammenligning fikk kvinner i Sveits først stemmerett i 1971.
Kvinners stemmerett har vært en hjørnestein i utviklingen av likestilling i Norden. Island og Finland har hatt kvinnelige presidenter, og de andre nordiske landene har hatt kvinnelige regjeringsledere. Danmark hadde dronning Margrethe II som statsoverhode fra 1972 til 2024.
Andelen kvinner i de nordiske parlamentene er blant de høyeste i verden.
Den «nordiske modellen»
I en verden der ulikhet øker samtidig som inntektene stiger, blir de nordiske landene av mange forskere fremhevet som et forbilde når det gjelder økonomiske muligheter og likhet, noe som har gitt opphav til sterke økonomiske og sosiale indikatorer.
Begrepet «den nordiske modellen» brukes for å fange den unike kombinasjonen av fri markedsøkonomi og et generøst velferdssystem, som har skapt et samfunn med et bredt spekter av høykvalitetstjenester, inkludert gratis utdanning og helsevesen, samt generøse og garanterte pensjonsutbetalinger til pensjonister.
Den nordiske modellen har skapt mye debatt, både for og imot. Mange ser modellen som et attraktivt alternativ til en rendyrket «vinneren tar alt»-kapitalisme, som har ført til fattigdom, manglende tilgang til rimelige og kvalitetsrike helse- og utdanningstjenester, svekket sosialt sikkerhetsnett, usikkerhet i pensjonisttilværelsen, store skandaler i finansmarkedene og enorme inntektsforskjeller.