Den internasjonale migrantdagen (IMD) markeres 18. desember og bekrefter behovet for tryggere, mer inkluderende og mer rettferdige migrasjonssystemer i en verden i rask endring. Årets tema, «Min store historie: Kulturer og Utvikling», fremhever hvordan menneskelig mobilitet bidrar til vekst, beriker samfunn og hjelper lokalsamfunn med å knytte bånd, tilpasse seg og støtte hverandre.
– Siden 2014 har nesten 70 000 migranter mistet livet eller blitt meldt savnet langs land- og sjøruter, og det reelle tallet er trolig langt høyere. Grenser strammes inn, smuglere og menneskehandlere blomstrer, og kvinner og barn er blant de mest utsatte, sier FNs generalsekretær António Guterres i sin melding på Migrantdagen.
I dag lever flere mennesker enn noen gang i et annet land enn der de ble født. Ifølge Befolkningsavdelingen til FNs kontor for økonomiske og sosiale saker (UNDESA) var det globale antallet internasjonale migranter i 2024 304 millioner, et tall som nesten har doblet seg siden 1990, da det var anslått 154 millioner internasjonale migranter på verdensbasis. Internasjonale migranter utgjør 3,7 prosent av verdens befolkning, en moderat økning fra 2,9 prosent i 1990. Kvinnelige migranter utgjorde 48 prosent av alle internasjonale migranter.
Mens de fleste mennesker migrerer av eget valg, migrerer andre av nødvendighet. FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) anslo at verden ved utgangen av 2024 hadde 43,7 millioner flyktninger, inkludert 6 millioner palestinske flyktninger under mandatet til FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA), samt 8 millioner asylsøkere.
– På denne internasjonale migrantdagen, la oss stå sammen for rettighetene til alle migranter og gjøre migrasjon verdig og trygg for alle, sier FNs generalsekretær António Guterres i sin melding. Vi kan og må utnytte migrasjonens kraft til å fremme bærekraftig utvikling og bygge mer robuste samfunn. Dette starter med å utfordre fortellinger som avhumaniserer migranter, og erstatte dem med historier om solidaritet.
Migrasjon i de nordiske landene
Innvandringen til Norden har økt betydelig de siste årene, med en vekst på nær 50 prosent på ett tiår. I 2023 bodde 4,4 millioner innvandrere i regionen, noe som gjenspeiler både langvarig fri bevegelighet innenfor EU/EØS og nyere familie- og humanitær innvandring. Fri bevegelighet dominerer fortsatt i Danmark, Norge og Island, mens migrasjon fra land utenfor EU – særlig gjennom familiegjenforening og asyl – spiller en langt større rolle i Sverige og Finland. Denne diversifiseringen har endret både størrelsen og sammensetningen av migrantbefolkningen, ifølge rapporten State of Immigrant Integration – Nordic countries 2025.
De nordiske landene har etablert et sterkt rykte når det gjelder integrering av innvandrere, støttet av omfattende velferdssystemer, målrettede aktive arbeidsmarkedstiltak og inkluderende sosiale institusjoner. Sysselsettingsraten blant innvandrere er høy etter internasjonale standarder og har økt betydelig det siste tiåret, med Norge og Island som skiller seg ut med særlig sterke resultater.
Kjønnsforskjellene i arbeidsdeltakelse er små, noe som gjenspeiler bred inkludering av kvinner i arbeidslivet og effektiviteten av familie- og barneomsorgspolitikk i de fleste nordiske land når det gjelder å støtte balansen mellom arbeid og familieliv. Deltakelsen i voksenopplæring og etter- og videreutdanning er blant de høyeste i OECD. Dette gjør det mulig for migranter med begrensede ferdigheter å bygge det grunnlaget som er nødvendig for integrering, samtidig som det støtter dem med eksisterende kompetanse i å oppgradere og tilpasse ferdighetene sine i tråd med behovene i de nordiske arbeidsmarkedene, ifølge rapporten.
Les mer om migrasjon i de nordiske landene her og om Migrantdagen her.
I desember 2000 erklærte FNs generalforsamling 18. desember som Den internasjonale migrantdagen. På denne dagen i 1990 vedtok generalforsamlingen Den internasjonale konvensjonen om beskyttelse av rettighetene til alle migrantarbeidere og deres familiemedlemmer.