Den internasjonale straffedomstolen (ICC) står overfor store utfordringer i et stadig mer komplisert og krevende internasjonalt politisk landskap, ifølge Päivi Kaukoranta, president for statspartforsamlingen til domstolen. Hun understreker imidlertid at domstolen er fast bestemt på å fortsette sitt arbeid.– ICC forbereder seg på alle typer utfordringer og har ingen planer om å gi opp, sa Kaukoranta i et intervju med UNRICs korrespondent.
Päivi Kaukoranta er en finsk diplomat som i desember 2023 ble valgt til president for statspartforsamlingen (ASP) til Roma-statutten for Den internasjonale straffedomstolen (ICC). Forsamlingen fører tilsyn med domstolens arbeid og består av stater som har ratifisert eller tiltrådt Roma-statutten.
Behandler de mest alvorlige forbrytelsene
Den internasjonale straffedomstolen (ICC) er den eneste domstolen i verden som har mandat til å etterforske og straffeforfølge enkeltpersoner for de mest alvorlige forbrytelsene etter internasjonal rett. Per i dag er 125 land tilsluttet domstolen, og det er 61 gyldige arrestordrer.
Domstolen har jurisdiksjon i saker som gjelder folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser begått etter 1. juli 2002. For at ICC skal ha myndighet, må forbrytelsen ha blitt begått av en borger av en medlemsstat, på territoriet til en slik stat, eller i et land som har godtatt domstolens jurisdiksjon. ICC har sitt sete i Haag, Nederland.
Press og sanksjoner
Den internasjonale straffedomstolen står under stort politisk press. I juni 2025 innførte USA sanksjoner mot domstolen, rettet mot dommere og aktorer som etterforsket påståtte krigsforbrytelser begått av israelere, samt saker knyttet til Afghanistan. Det har også kommet trusler om ytterligere sanksjoner mot ICC som institusjon, noe som ville fått vidtrekkende konsekvenser.
– Dette ville undergrave ICCs arbeid på steder som Ukraina, for eksempel. Det ville bli vanskeligere å nå berørte samfunn, og både beskyttelsen av ofre og vitner, samt retten til en rettferdig rettergang, ville bli truet, sier Päivi Kaukoranta i intervjuet med UNRIC. – Utbetalinger fra offerfondet (Trust Fund for Victims) kan også bli stanset, sammen med tilgang til bank- og finanstjenester, nettjenester og annen nødvendig infrastruktur for domstolens arbeid.
I tillegg til de amerikanske sanksjonene har flere andre land gått til angrep på domstolen. Russland har utstedt arrestordre mot ICC-dommere, og land som Ungarn og flere afrikanske stater har trukket seg fra Roma-statutten.
Til tross for at det foreligger en arrestordre mot Israels statsminister Benjamin Netanyahu, ble han invitert til Ungarn av landets statsminister 2.–6. april 2025. Den 3. april kunngjorde Ungarn sin uttreden fra Roma-statutten. Utmeldingen trer imidlertid ikke i kraft før 2. juni 2026, og Ungarn var derfor fortsatt forpliktet til å arrestere den israelske statsministeren.
Kaukoranta erkjenner at Roma-statutten inneholder få mekanismer for å håndheve forpliktelsene dersom stater nekter å samarbeide med domstolen. ICC er ikke et FN-organ, men samarbeider tett med FN. FNs sikkerhetsråd kan henvise saker til domstolen, slik det har gjort i forbindelse med Darfur og Libya.
– ICC forbereder seg på alle typer utfordringer og gir ikke opp. Den er en viktig brikke i det internasjonale rettssystemet. Hvis den ikke eksisterte, måtte vi ha funnet den opp, sier Kaukoranta.
Les hele intervjuet med Päivi Kaukoranta på engelsk her.