Kvinner er sentrale i mat- og landbrukssystemer og er avgjørende for matsikkerhet, ernæring og økonomisk motstandskraft – fra produksjon og foredling til handel og innovasjon. Selv om landbrukssystemer globalt er en stor arbeidsgiver for kvinner og ofte en viktigere inntektskilde for kvinner enn for menn, er realitetene annerledes for kvinnelige bønder i de nordiske landene.
I forbindelse med det internasjonale året for kvinnelige bønder 2026, intervjuet UNRIC Tina Sviland Wathne, en dedikert deltidsbonde fra Sandnes i Norge.
Globalt sysselsetter mat- og landbrukssystemet flere kvinner enn menn, med 66 % i Afrika sør for Sahara sammenlignet med 60 % menn, og 71 % i Sør-Asia sammenlignet med 47 % menn, selv om færre kvinner enn menn er i arbeidsstyrken.
Dette er kvinner i alle aldre og med ulike bakgrunner – bønder, fiskere, entreprenører, urfolk, kvinner med funksjonsnedsettelser og flyktninger – hvis bidrag opprettholder matsikkerhet og motstandskraft, men som ofte ikke blir anerkjent.
Dermed utgjør inntekten fra landbruket hovedinntektskilden for mange kvinner verden over, og fungerer ofte som deres heltidsyrke. I de nordiske landene gjør derimot faktorer som geografi, politiske og regionale hensyn, kapitalkrevende investeringer og økonomisk levedyktighet at landbruk sjelden kan være en heltidsjobb, og supplerende inntekt er ofte nødvendig – spesielt for kvinner.
– «Min mann og jeg begynner i fjøset rundt kl. 6 om morgenen. Vi trenger omtrent seks timer hver dag på å ta vare på dyrene. Han drar deretter til sin andre jobb, og jeg gjør det samme,» sier Wathne.
Hennes gård i Sandnes, som ligger i en av Norges viktigste jordbrukskommuner, har 150 vinterfôrede sauer, 7 ammekyr og gir cirka 360 tonn melk årlig.
Hun er en av mange unge norske bønder som har startet sin egen gård. «Det har faktisk blitt kult å være bonde.»
Kvinnelige bønder i Norden
I Norden varierer antall personer som arbeider i jordbruk og relaterte felt mye:
- Norge: 36 721
- Finland: 44 500
- Sverige: 54 723
- Danmark: 43 800
- Island: 14 000
Det er imidlertid langt flere mannlige enn kvinnelige bønder i alle de skandinaviske landene i 2025:
- Norge: 6 076 er kvinner av 36 721
- Sverige: 9 949 er kvinner av 54 723
- Danmark: under 3 000 er kvinner av 43 800
Forholdene er ikke tilpasset kvinnen
Wathne tror ikke denne skjevheten er tilfeldig. Hun ser det heller ikke bare som et spørsmål om tilgang til ressurser.
«Jeg vil heller si at det er lettere når det gjelder kvinner i jordbruket, fordi det er aktiv rekruttering av kvinner.»
Den virkelige årsaken til de skjeve tallene, mener hun, er at forholdene ikke er tilpasset kvinner som ønsker å bli bønder.
«Det kan være utfordrende å kombinere arbeid, familieliv og gårdsdrift. Hvis flere skal begynne med jordbruk, trenger man økonomiske midler til det. For eksempel, er det lett å finne noen til å passe fjøset hvis du ønsker å få barn?»
Gamle tradisjoner
Det internasjonale året for kvinnelige bønder fokuserer på å fremme tiltak for å redusere kjønnsforskjeller, bedre tilgang til ressurser og tjenester, og støtte kvinners lederskap i mat- og landbrukssystemer.
Wathne mener likevel at det ikke bare er mangelen på støtte som gjør det vanskelig for nordiske kvinner å delta i jordbruk. Den tradisjonelle fordelingen av «kvinnelige» og «mannlige» oppgaver spiller også en rolle.
«Jeg tror vi må erkjenne at det finnes noen gamle tradisjoner som tar tid å endre. Man skulle tro at mekanisering ville gjøre det lettere for kvinner å delta, siden mange tunge oppgaver nå kan gjøres med maskiner. Men det er noe med båndet mellom menn og maskiner. Melking, som tidligere var en typisk kvinneoppgave, har nå blitt mekanisert – og plutselig har menn fått interesse.»
«Men alt kan læres hvis man virkelig vil, av både menn og kvinner.»
Gode velferdssystemer er nøkkelen
Kvinners tilgang til eiendeler og ressurser som er viktige i mat- og landbrukssystemer – som jord, innsatsmidler, tjenester, finans og digital teknologi – henger fortsatt bak menn.
I Norden bør «myndighetene gjøre mer for å tilby velferdssystemer som gjør det mulig å ha fritid og være sammen med familien.»
Uten gode velferdssystemer kan ikke kvinner fullt ut bidra til den kritiske rollen de spiller for nasjonal matsikkerhet, ernæring og økonomisk motstandskraft.
Wathne er svært bevisst på dette: «Målet er å produsere den best mulige rene maten, samtidig som man tjener så mye som mulig.»
Konkrete eksempler på hvordan likestillingstiltak har hjulpet kvinner
Wathne peker på flere eksempler på hvordan bevissthet om kvinners rolle i jordbruket og likestillingsarbeid har hjulpet henne og andre kvinnelige bønder:
- Større økonomisk trygghet som medeier
- Rettigheter ved investeringer
- Sterkere posisjon i beslutninger om gårdsdrift og utvikling
- Bedre arbeidsforhold og ergonomiske verktøy og maskiner
- Økt deling av kunnskap og erfaring – kvinner spør mer når de er usikre
- Støtte i utfordringer knyttet til gårdsdrift, økonomi og balanse mellom arbeid og familieliv
- Tilgang til opplæring – som gjør at kvinner kan produsere like mye eller mer enn menn
Les mer om det internasjonale året for den kvinnelige bonden her.