Skoger, elver, våtmarker og hav gir livsviktige ressurser, fra mat og rent vann til levebrød og beskyttelse mot ekstremvær. Likevel har økosystemene og artene som er avhengige av dem opplevd flere tiår med tilbakegang.
En ny rapport fra FNs miljøprogram (UNEP) og dets partnere, «The Restoration Progress Report: Nature’s Comeback», publisert 29. oktober 2026, fremhever oppmuntrende fremskritt i arbeidet med å snu denne trenden. Rapporten advarer imidlertid om at den globale innsatsen må trappes opp for å nå de internasjonale målene for gjenoppretting innen 2030.
I 2021 lanserte UNEP og FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) FNs tiår for gjenoppretting av økosystemer, der de oppfordret regjeringer og internasjonale partnere til å gjenopprette omtrent én milliard hektar forringet land – et område større enn Kina.
Verden ligger fortsatt etter planen
Fem år senere viser rapporten at 252 millioner hektar økosystemer er under restaurering i 149 land, et område omtrent på størrelse med Kasakhstan. Disse tiltakene har skapt mer enn én million grønne arbeidsplasser, mens millioner av mennesker har fått opplæring knyttet til restaurering. Globalt kan restaurering av økosystemer skape mer enn 32 millioner nye arbeidsplasser innen 2030.
Til tross for denne fremgangen er verden fortsatt på feil kurs for å nå målet om å bringe minst 30 % av de ødelagte økosystemene under effektiv restaurering innen 2030, slik det ble avtalt i det globale Kunming–Montreal rammeverket for biologisk mangfold.
Hvorfor naturrestaurering er viktig
Restaurering av økosystemer kan bidra til å takle flere sammenhengende globale utfordringer, blant annet tap av biologisk mangfold, klimaendringer, matsikkerhet og levebrødet til sårbare samfunn.
Forskning tyder på at gjenoppretting av bare 15 % av prioriterte områder globalt kan forhindre 60 % av de forventede artsutryddelsene. Sunne og restaurerte økosystemer kan også absorbere og lagre karbon, noe som bidrar til å begrense global oppvarming, mens agroskogbruk – der trær integreres med avlinger eller husdyr – kan forbedre matsikkerheten for 1,3 milliarder mennesker.
Fremgangen varierer mellom økosystemene
Selv om restaureringsarbeidet går fremover, er fremgangen fortsatt ujevn. Restaureringen på land har nådd nesten halvparten av det globale referansepunktet, mens marine og kystnære økosystemer har nådd 23 %. Ferskvannsøkosystemene, som forverres spesielt raskt, har bare nådd 5 %. Initiativer som «Freshwater Challenge», «Small Island Developing States Restoration Flagship» og «Global Fund for Coral Reefs» har som mål å akselerere handling i økosystemer som har fått mindre oppmerksomhet.
Rapporten understreker også viktigheten av å planlegge restaurering på tvers av hele landskap og havlandskap, i stedet for å fokusere utelukkende på enkeltsteder eller treplanting. Vellykkede initiativer knytter sammen habitater, involverer myndigheter og næringsliv, og anerkjenner kunnskapen og lederskapet til urfolk og lokalsamfunn.
Utilstrekkelig finansiering er fortsatt en stor hindring. Ifølge rapporten må de årlige investeringene i restaurering av økosystemer mer enn firedobles, fra 64 milliarder til 296 milliarder dollar innen 2030.