Tap av biologisk mangfold fortsetter å vende opp ned på livene til milliarder av mennesker, hvis fremtidige velstand avhenger av at landene iverksetter umiddelbare tiltak for å beskytte planeten vår, sa den øverste FN-tjenestemannen som leder foredragene på FNs konferanse om biologisk mangfold i Jerevan, mandag.
Målet med møtet i den armenske hovedstaden er å vurdere fremgangen så langt og bygge videre på en vedtatt plan for beskyttelse av biologisk mangfold, kjent som Kunming-Montreal-rammeverket, som ble vedtatt for fire år siden.
«I 2022 forpliktet 196 land seg. Men vi er alle ansvarlige overfor hverandre og fremtidige generasjoner. Det som skjer her i Jerevan betyr noe. Milliarder av mennesker, hvis liv blir snudd på hodet av konsekvensene av tap av biologisk mangfold, er avhengige av at det gjøres fremskritt her de neste to ukene,» sa Astrid Schomaker, eksekutivsekretær for FNs konvensjon om biologisk mangfold.
Å dra nytte av urfolks ideer
Konvensjonens mål inkluderer å ta tak i hovedårsakene til tap av biologisk mangfold, blant annet endringer i hvordan land og hav brukes, ikke-bærekraftig utnyttelse av arter, klimaendringer, forurensning og invasive arter.
Det kanskje mest kjente målet i Kunming-Montreal-rammeverket er «30 innen 30»: å bevare 30 prosent av land og hav innen 2030, fristen for å nå FNs bærekraftsmål.
Hvorfor er disse forhandlingene viktige?
Blant de viktigste spørsmålene regjeringene skal ta tak i i Jerevan finnes følgende:
- Statusoversikt: Landene skal gjennomføre den aller første globale gjennomgangen av den samlede fremgangen innenfor rammeverket ved å presentere sine nasjonale rapporter og oppdaterte nasjonale strategier og handlingsplaner for biologisk mangfold. Dette vil vise hva som er oppnådd siden 2022 og hvor det er behov for raskere tiltak.
- Minske implementeringsgapet: Spørsmålet er hvordan man kan omsette nasjonale mål og planer til målbare resultater på bakken.
- Å skaffe finansieringen: Rammeverket krever minst 200 milliarder dollar årlig fra alle kilder innen 2030, inkludert minst 30 milliarder dollar i internasjonal finansiering av biologisk mangfold, ifølge Armenias FN-ambassadør Hovhannisyan.
- Få Cali-fondet til å fungere: Denne globale finansieringsmekanismen, som ble etablert under FNs konvensjon om biologisk mangfold, ble vedtatt på COP16 i Cali, Colombia. Samtalene i Jerevan har som mål å fremme praktiske ordninger for fondet, som ble utformet for å samle inn midler fra selskaper som bruker digitale genetiske data og omfordele disse midlene for å beskytte biologisk mangfold og urfolk.
- Sporing av fremdrift: Bedre overvåking, data, kapasitet og samarbeid er nødvendig slik at landene kan måle om forpliktelsene faktisk gir resultater.
- Endre de økonomiske forutsetningene: Noen av områdene som ligger lengst etter, krever tiltak utenfor miljødepartementene, blant annet innen finans, næringsliv, bærekraftig forbruk og skadelige insentiver.
Møtet kommer i kjølvannet av advarsler fra FNs sjef António Guterres i Jerevan fredag om at mer enn én million arter står i fare for utryddelse.
Krig mot naturen
I sin oppfordring om å få en slutt på «krigen mot naturen» appellerte FNs generalsekretær til regjeringer, næringsliv og lokalsamfunn om å intensivere innsatsen for å beskytte det biologiske mangfoldet for fremtidige generasjoner.
«Hver dag sager menneskeheten en ny gren fra livets tre. Klimakaos, invasive arter, overbeiting og overfiske, overdreven gjødsel, plantevernmidler, plast og tungmetaller, alt dette og mer driver den triple planetariske krisen med forurensning, tap av biologisk mangfold og klimakaos,» sa han.
FN-sjefen advarte om at verden er stadig nærmere å bli ubeboelig. Men han pekte også på de internasjonale tiltakene for biologisk mangfold som er vedtatt under Kunming-Montreal-rammeverket.
Det har inspirert til handling over hele verden, understreket Guterres, og påpekte at siden 2022 har ytterligere 1,3 millioner kvadratkilometer land og seks millioner kvadratkilometer hav fått formell beskyttelse.
Men «fremgangen er ujevn og altfor langsom», og land risikerer å komme «langt til kort» i forhold til målet om å bevare 30 prosent av verdens land og hav innen 2030, sa FN-sjefen.