FN og Den europeiske union (EU) har fornyet sitt strategiske partnerskap for fred og sikkerhet for perioden 2025–2028. Samarbeidet mellom organisasjonene utvides dermed og omfatter ikke bare krisehåndtering, men også freds- og sikkerhetsspørsmål som helhet.
Jorge Alonso ved EUs utenrikstjeneste (EEAS) sier i et intervju med UNRICs nettside at den nye rammeavtalen er «bredere» og innebærer «mer strategisk samarbeid» enn tidligere.
I en tid der multilateralt samarbeid er under press, sender det forsterkede samarbeidet mellom FN og EU et tydelig budskap: trusler som krysser landegrenser – slik som klimaendringer og desinformasjon – kan ikke håndteres uten globale løsninger.
To samarbeidsområder
Det fornyede samarbeidet bygger på feltbasert samhandling og samarbeid om tematiske prioriteringer på internasjonalt nivå.
Der EU-operasjoner arbeider side om side med FNs fredsbevarende styrker, jobber de med de samme prioriteringene, som beskyttelse av sivile, respekt for menneskerettigheter, sikkerhetssektorreformer, barnevern og innsats mot kjønnsbasert vold.
Eksempler på tidligere samarbeid
- Libya: Koordinering mellom EUs grenseovervåkningsoperasjoner og dets våpenembargo-overvåkning til sjøs, samt FNs operasjon UNSMIL, IOM og andre FN-organisasjoner.
- Somalia: EU-operasjoner har samarbeidet med FN-operasjonen i landet (UNTMIS) og andre FN-institusjoner om styrking av sikkerhetsstyrker.
- Mali: Tett samarbeid mellom EUs operasjoner og FNs fredsbevarende styrke i Mali.
Tematisk og globalt samarbeid
Det legges opp til økt samarbeid om konfliktforebygging, fredsbygging, klima og sikkerhet, digital innovasjon og tidlig varsling, samt innsats mot terrorisme og spredning av kjernevåpen.
«Forebygging står i sentrum for vårt arbeid,» sier Alonso. «Hver euro som investeres i forebygging sparer seksten euro i kostnader ved å håndtere konflikter som kunne ha vært unngått.»
Det fornyede samarbeidet bygger på flere tiår med erfaring fra samhandling mellom FN og EU i Sahel-regionen, Somalia, Libya og Den sentralafrikanske republikk. Det legges vekt på koordinering i planlegging, politiske budskap og prosjektstøtte – selv i land der EU ikke har tilstedeværelse, understreker Alonso.
Varig fred
Varig fred krever ikke bare at konfliktnivået reduseres, men også at tillit bygges, lokale aktører inkluderes og robuste institusjoner etableres, påpeker Alonso.
Når han blir spurt om de største utfordringene, viser han til internasjonal utmattelse, svekket tillit til multilateralt samarbeid og ofte urealistiske mandater.
«Det er avgjørende at mandater er fleksible og realistiske. Hver operasjon må ha klare retningslinjer for hva den skal og ikke skal gjøre. Og den må i større grad være forankret i lokalbefolkningen, slik at målene forstås.»
EUs og FNs medlemsstater
Siden FNs grunnleggelse har internasjonalt freds- og sikkerhetsarbeid vært en av organisasjonens kjerneoppgaver. Samarbeid med regionale organisasjoner er avgjørende.
EU-landene støtter FNs freds- og sikkerhetsarbeid ved å:
- bidra med 23,5 % av FNs fredsbevaringsbudsjett,
- stille med betydelig personell til FN-operasjoner,
- ha finansiert over 60 % av FNs fredsbyggingsfond siden 2006.
EU bidrar med mer enn 460 millioner euro til FNs fredsbygging. Unionen er en nøkkelpartner for FN i det internasjonale freds- og sikkerhetsarbeidet – gjennom finansiering, personell og strategisk samarbeid.
Les mer her.