Det er mange eksempler på byer, fjell, øyer, bukter, hav og til og med land som går under forskjellige navn basert på hvilket språk som blir snakket eller skrevet. Det finnes også eksempler på uenigheter mellom land over geografiske navn.
Blant de nyligste eksemplene finner vi USAs presidents dekreter om å endre navn på Mexicogulfen og Ontariosjøen, og oppkalle dem etter Amerika. Britene og argentinerne er uenige om en øygruppe som ligger fem hundre kilometer øst for Argentina. Britene kaller øyene Falklandsøyene, mens argentinerne kaller dem for Malvinasøyene. Men hvem bestemmer hva et sted eller et geografisk landemerke skal hete, og hva skjer når land bruker forskjellige navn?
Det korte svaret: FN er ikke en global navngivningsmyndighet.
Land bestemmer offisielle geografiske navn innenfor sitt eget territorium. FNs rolle er å fremme konsekvent internasjonal bruk og gi prinsipper for situasjoner der flere land, språk eller navnesystemer er involvert.
Bestemmer FN navnet på geografiske steder?
Nei.
FN navngir ikke byer, fjell, elver eller geografiske landemerker i medlemslandene. Land bestemmer selv sine offisielle navn gjennom nasjonale myndigheter eller andre administrative prosesser.
FNs ekspertgruppe for geografiske navn (UNGEGN) støtter dette arbeidet ved å fremme nasjonal og internasjonal standardisering og ved å hjelpe landene med å utveksle pålitelig informasjon.
Hva skjer når land deler en elv, innsjø eller hav?
Delte geografiske landemerker er mer komplisert.
En elv kan krysse flere grenser. En innsjø har kanskje bredder i mer enn ett land. Hav og bukter kan grense til flere land eller strekke seg utover en enkelt nasjonal jurisdiksjon.
FNs anbefalinger oppfordrer land som deler landemerker med forskjellige navn til å bestemme seg for et felles navn. Hvis de ikke blir enige, er det ikke slik at det ene landets navn automatisk erstatter det andres. Forskjellige nasjonalt standardiserte navn kan sameksistere for internasjonal bruk.
Donau er et godt eksempel på dette. Den samme elven er nasjonalt kjent blant annet som Donau, Dunaj, Duna, Dunav og Dunărea.
Internasjonal standardisering betyr derfor ikke alltid at et landemerke = ett navn.
Hva med landemerker i internasjonalt farvann?
Ingen land har samme navngivningsmyndighet over et geografisk landemerke utenfor nasjonal jurisdiksjon som det har over steder i eget territorium.
For undersjøiske formasjoner i internasjonalt farvann, som rygger, groper og sjøfjell, samarbeider spesialiserte internasjonale organer med eksperter på geografiske navn for å fastsette og vedlikeholde standardiserte navn.
Større maritime formasjoner, inkludert hav og verdenshav, behandles annerledes. FN følger i sin bruk etablerte FN terminologi og internasjonal navngivningspraksis, i stedet for å anta at en ensidig nasjonal navnebeslutning automatisk avgjør internasjonal bruk.
Så hvordan bestemmer FN hvilket navn som skal brukes?
FN opprettholder etablert terminologi for bruk i sine offisielle dokumenter og kommunikasjoner. Geografiske navn registreres i UNTERM, FNs flerspråklige terminologidatabase.
Men UNTERM bestemmer ikke selv hva en plass skal hete. FNs språkeksperter undersøker, verifiserer og oppdaterer terminologi ved hjelp av:
- Pålitelige nasjonale og internasjonale kilder;
- Relevante FN beslutninger og etablert FN praksis;
- Innspill fra fageksperter og fagorganer
For et landemerke i ett land, er det nasjonalt standardiserte navnet utgangspunktet. For delte eller internasjonale landemerker tar FN også hensyn til internasjonale navngivningsprinsipper og etablert bruk innenfor FN.
Dette betyr at FN terminologi kan utvikles, men endringer blir vurdert og standardisert i stedet for å bli kopiert direkte fra den nyeste nasjonale bruken.
Kan ulike navn forekomme i FN-dokumenter?
Ja.
Et FN-dokument kan gjengi terminologi som brukes av en medlemsstat, uten at denne terminologien dermed blir FNs egen foretrukne bruk.
FNs redaksjonelle regler skiller mellom terminologi som brukes av en forfatter og etablert FN terminologi. I kommunikasjon fra medlemsstater kan den opprinnelige terminologien beholdes, noen ganger med en ansvarsfraskrivelse som presiserer at bruken av den ikke innebærer at FN tar stilling til juridisk status, suverenitet eller grenser.
Så å se et visst geografisk navn i et FN-dokument betyr ikke nødvendigvis at FN formelt har tatt det i bruk.
Hvilke navn bruker FN på forskjellige språk?
FNs bruk følger vanligvis offisielle nasjonale former, men etablerte konvensjonelle navn kan også fortsatt være i bruk.
På engelsk anerkjenner for eksempel FNs redaksjonelle håndbok (UN Editorial Manual) kjente former som «Brussels, Copenhagen, Geneva, Rome, Vienna and Warsaw» istedenfor å kreve den lokalspråklige formen i alle tilfeller.
Forskjellige FN-språk kan derfor bruke ulike etablerte navn på samme sted.
Hva betyr romanisering?
Geografiske navn forekommer ofte i skriftsystemer som ikke er det romerske alfabetet.
Romanisering er den systematiske omformingen av et navn fra et annet skriftsystem til det romerske alfabetet. Det er ikke bare et forsøk på å skrive navnet slik det høres ut.
For eksempel romaniseres det greske Αθήνα til Athína og er derfor det samme greske navnet, skrevet i et annet skriftsystem, selv om Athens er det konvensjonelle engelske navnet.
Hvorfor er dette viktig?
Geografiske navn forekommer på kart, i humanitære rapporter, statistikk, maritim informasjon og internasjonale avtaler.
Landene bestemmer navnene på geografiske steder innenfor sitt territorium. Situasjonen er annerledes for landemerker som deles av flere land eller som er utenfor nasjonal jurisdiksjon. I disse tilfellene følger FN etablert terminologi og internasjonale navngivningsprinsipper, og et navn som ett land bruker blir ikke automatisk det navnet som FN bruker.
Man må ikke glemme at det finnes land som har byttet navn, ikke minst nylig uavhengige stater. For eksempel ble Belgisk Kongo en periode kalt Zaire, men heter nå Den demokratiske republikken Kongo, forkortet til DRC på engelsk. Burma ble til Myanmar på krav fra militærjuntaen der i 1989, og Øvre Volta ble til Burkina Faso i 1984.
Turkey eller Türkiye?
Til slutt finnes det eksempler på land som krever å bli kalt ved bestemte navn i internasjonal sammenheng. Siden 1986 har Côte d’Ivoire bedt om at landets navn ikke oversettes fra fransk (f.eks. «Elfenbenskysten» på norsk, «Ivory Coast» på engelsk), men at det franske navnet beholdes.
I 2021 bestemte Tyrkia at Türkiye skulle være landets internasjonale navn. Dette ble hovedsakelig gjort for å bli kvitt det engelske navnet Turkey, ettersom landet delte navn med kalkunfuglen (turkey), som amerikanerne spiser på Thanksgiving.