Det internasjonale fokuset på Grønland har aldri vært større enn de første månedene i 2025 som et resultat av USAs president Donald Trump som har uttrykt et ønske om å kjøpe øyen av sikkerhetsmessige og økonomiske årsaker.
1) Hva er på Grønland?
Grønland har et enormt potensial for gruvedrift. Nylige rapporter hevder at øya inneholder verdens åttende største forekomst av sjeldne jordarter, som er avgjørende for produksjon av vindturbiner, elektriske motorer, batterier og mobiltelefoner. Ettersom store deler av verden beveger seg mot det grønne skiftet, vil dette trolig gjøre øyen til en stadig mer verdifull øy. I tillegg har Grønland store reserver av litium, kobolt, gull, rubiner, diamanter, nikkel, kobber og andre verdifulle mineraler.
Likevel har gruveindustrien ennå ikke tatt av i særlig grad, og for øyeblikket er det kun et par relativt små gruver i drift.
Tilbaketrekkingen av isen på øyen skulle teoretisk sett gjøre gruvedriften lettere, men det finnes andre hindringer. Mangelen på tilstrekkelig infrastruktur, de tøffe klimatiske forholdene og Grønlands beliggenhet fører til høye kostnader og gjør landet lite konkurransedyktig. Det samme gjelder de relativt høye lønningene og de strenge arbeidslovene. I tillegg oppfattes Grønlands omfattende miljølovgivning ofte som lite attraktiv for gruveselskaper. Det kan stemme at farvann på Grønnland er rik på olje- og gassressurser, men boring har ikke vært vellykket de siste årene og er nå forbudt av miljømessige årsaker.
Kinesisk-eide selskaper har vist interesse for øyens naturressurser, men lite eller ingenting har materialisert seg – annet enn å skape nervøsitet i vestlige hovedsteder.
2) Hvem styrer øyen?
Inuitter har levd på Grønland i tusenvis av år, men de hadde ingen statlige strukturer da Danmark (gjen)erobret øya i 1729. Tidligere nordiske nybyggere hadde bodd der i nærmere et halvt tusen år før de forsvant i senmiddelalderen. Under andre verdenskrig okkuperte USA Grønland og har siden opprettholdt militærbaser på øyen.
I 2009 ble Grønland offisielt et selvstyrt territorium innenfor Kongeriket Danmark. Den historiske avtalen mellom grønlandske myndigheter og den danske regjeringen anerkjente grønlenderne som et særskilt folk i henhold til folkeretten og ga de rett til å løsrive seg fra Danmark dersom et flertall av befolkningen stemmer for det.
Dersom denne beslutningen blir tatt, må Grønland imidlertid øke inntektene betraktelig for å kompensere for tapet av de danske subsidiene. I så fall vil det være snakk om 600 millioner dollar årlig – tilsvarende omtrent 10 000 dollar (ca. 107 000 NOK) per innbygger.
3) Hva finnes IKKE på Grønland?
En stor befolkning er ikke blant Grønlands betydelige ressurser. Større prosjekter på Grønland kan kreve betydelig import av arbeidskraft, ettersom at kun 57 000 innbyggere bor på øyen. Dette er omtrent like mange innbyggere som på Bermuda, Andorra eller Marshalløyene. Faktisk har hele Grønland ca. like mange innbyggere som Tønsberg kommune per tall fra 2024. For å virkelig sette det i perspektiv så er antallet barn født i Kina på mindre enn halvannet døgn tilsvarende hele Grønlands befolkning.
4) Hvor stor er øyen?
Til tross for at Grønland har få innbyggere, er det teknisk sett verdens største øy. Med et areal på rundt 2,2 millioner kvadratkilometer tilsvarer arealet halvparten av Europa – tenk Frankrike, Tyskland, Italia, Spania, Island og Danmark satt sammen. Faktisk er Grønland 50 ganger større enn Danmark.
Omtrent 80 % av Grønlands territorium er dekket av is. Likevel er den isfrie delen av landet alene like stor som Tyskland. Når det gjelder befolkningstetthet, er det kun 0,0258 personer per kvadratkilometer – sammenlignet med rundt 8000 i Singapore, som har den høyeste befolkningstettheten blant verdens uavhengige land.
5) FN og Grønland
Etter opprettelsen av FN i 1945 ble Grønland klassifisert som et «ikke-selvstyrt territorium» etter press fra USA og Frankrike. Danmark måtte motvillig levere rapporter til FN om deres behandling av Grønland. Likevel fremstilte Danmark sitt styre på Grønland som et forbilde for kolonimakter i disse rapportene.
I en erklæring fra 1954 til FN uttalte Danmark at grønlenderne frivillig hadde gått med på å bli en integrert del av landet, og at Grønland dermed ikke lenger inngikk i FNs definisjon av en koloni. At grønlenderne ikke ble konsultert om dette direkte var svært kontroversielt (les mer her).
I dag fører Danmark utenrikspolitikken på vegne av Grønland, som har vært aktiv i FNs permanente forum for urfolksspørsmål.
I 2014 besøkte FNs generalsekretær Ban Ki-moon Grønland for å se med egne øyne hvordan klimaendringene påvirker øyen og for å fremme klimatiltak. Dette besøket kulminerte i Parisavtalen (2015). Likevel sluttet Grønnland seg ikke til avtalen før i 2023.
Grønland ble medlem av Det Europeiske Økonomiske Fellesskap (nå EU) i 1973 sammen med Danmark. Etter å ha oppnådd selvstyre i 1979 forhandlet Grønland seg frem til en utmeldelse, som trådte i kraft i 1985.