Lese- og skriveferdigheter er mye mer enn evnen til å lese og skrive. De gjør det mulig for mennesker å forstå informasjon, formidle ideer, tilegne seg ny kunnskap og delta mer fullt ut i samfunnet. I en stadig mer kompleks verden er lese- og skriveferdigheter avgjørende i gjennom hele livet.
Mennesker trenger å forstå skriftlig informasjon, tolke data, navigere offentlige tjenester og ta informerte beslutninger i hverdagen. Under temaet «Vi spiller alle en rolle – medie- og informasjonskompetanse for alle» fremhever den pågående internasjonale uken for medie- og informasjonskunnskap hvordan enkeltpersoner og lokalsamfunn kan ta informerte beslutninger, tenke kritisk og delta meningsfullt i et stadig mer komplekst informasjonslandskap.
«Hver dag bidrar den informasjonen vi leser, ser og deler til vår forståelse av verden. Samtidig forandrer digitale plattformer og kunstig intelligens måten informasjon produseres og sirkuleres på, noe som gjør det stadig vanskeligere å skille pålitelige kilder fra feilinformasjon og manipulasjon», sa Khaled El-Enany, generaldirektør for UNESCO, i anledning den internasjonale uken for medie- og informasjonskunnskap, 24.–31. oktober 2026.
Rundt 739 millioner voksne kan ikke lese og skrive
Til tross for betydelig fremgang de siste tiårene, er tilgangen til lese- og skriveferdigheter fortsatt ulik. Ifølge UNESCO manglet omtrent 739 millioner voksne over hele verden grunnleggende lese- og skriveferdigheter i 2025. Kvinner utgjorde rundt to tredjedeler av denne gruppen. Disse tallene understreker det vedvarende behovet for å sikre at alle har tilgang til kvalitetsutdanning og muligheter til å lære, uavhengig av alder, kjønn eller sosioøkonomiske forhold.
Lese- og skriveferdigheter henger også nært sammen med mer generelle ulikheter: uten tilstrekkelige muligheter til å utvikle sine ferdigheter kan enkeltpersoner møte ytterligere hindringer for arbeid, videreutdanning og deltakelse i samfunnslivet.
Utfordringer for lese- og skriveferdigheter i Norden
De nordiske landene forbindes ofte med sterke offentlige utdanningssystemer og en forpliktelse til like muligheter. Imidlertid fremhever nylige resultater fra OECDs Programme for International Student Assessment (PISA) økende utfordringer når det gjelder leseferdigheter blant unge. PISA vurderer hvor godt 15-åringer kan forstå, tolke, evaluere og bruke skriftlig informasjon.
Resultatene fra PISA 2025, som ble publisert i september 2026, viser at leseferdighetene har gått ned i mange av de deltakende utdanningssystemene. I Norden understreker resultatene viktigheten av å styrke lese- og skriveferdighetene og sikre at alle unge utvikler de leseferdighetene som trengs for å navigere seg i et stadig mer komplekst informasjonsmiljø.
Funnene viser også at de nordiske landene står overfor ulike utfordringer. Finland har tradisjonelt prestert sterkt i lesing, mens andre land har opplevd betydelige nedganger. Islands relativt lave resultater understreker også viktigheten av å undersøke de nasjonale forholdene, i stedet for å betrakte Norden som et enkelt, ensartet utdanningssystem.
Dårligere leseresultater i alle de nordiske landene
Ifølge OECDs resultater på landsnivå oppnådde Finland det høyeste leseresultatet blant de fem nordiske landene, med 474 poeng, etterfulgt av Sverige med 466 poeng. Begge landene lå over OECD-gjennomsnittet på 461 poeng. Danmark fikk 460 poeng, Norge 453 poeng og Island 422 poeng, noe som plasserer alle tre under OECD-gjennomsnittet. Disse forskjellene viser variasjoner i elevenes leseferdigheter på tvers av de nordiske utdanningssystemene, til tross for at landene har en sterk felles vektlegging av tilgjengelig utdanning av god kvalitet.
Sammenlignet med PISA 2022 falt leseresultatene i alle fem landene. Danmark hadde den største nedgangen, med en nedgang på 29 poeng, fulgt av Norge med en nedgang på 24 poeng, og Sverige med en nedgang på 21 poeng. Finlands poengsum falt med 16 poeng, mens Islands sank med 14 poeng.
OECD rapporterer at leseferdighetene ble dårligere i 43 deltakende land og økonomier mellom de to målingene. Det viser at de nordiske resultatene utgjør en del av en bredere internasjonal utfordring snarere enn en utelukkende regional trend.
Et livslangt perspektiv
Rapporten Nordic Media Literacy Survey bygger på en undersøkelse med 12 744 deltakere. Den er utarbeidet i samarbeid mellom mediemyndighetene i Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige, med støtte fra Nordisk ministerråd.
Rapporten konkluderer med at medie- og informasjonskompetanse krever et samordnet, livslangt arbeid, snarere enn tiltak som utelukkende er rettet mot barn og unge. Ulike aldersgrupper har ulike styrker og svakheter: yngre mennesker har generelt større erfaring med digitale plattformer, mens eldre ofte er mer vant til tradisjonelle medier.
Visste du at…?
739 millioner voksne mangler fortsatt grunnleggende lese- og skriveferdigheter. To tredjedeler av dem er kvinner.
88 prosent av verdens befolkning over 15 år kan lese og skrive.
1,5 milliarder elever og unge over hele verden har blitt påvirket, eller blir fortsatt påvirket, av stengninger av skoler og universiteter.
251 millioner barn får ikke muligheten til å tilegne seg grunnleggende leseferdigheter.