I år fremhever Menneskerettighetsdagen en enkel, men kraftfull sannhet: menneskerettigheter er våre hverdagslige nødvendigheter. I en verden preget av usikkerhet, forblir menneskerettigheter våre konstante verdier i hverdagen. De er det essensielle vi alle deler, det felles grunnlaget som forener oss på tvers av rase, kjønn, tro eller bakgrunn.
Menneskerettigheter begynner med oss, med de små, daglige valgene vi tar — fra å behandle andre med respekt, til å si ifra mot urettferdighet og lytte til dem hvis stemmer ofte blir ignorert. Hverdagens valg og stemmer betyr mer enn vi kanskje tror; de bygger en kultur av verdighet og rettferdighet rundt oss.
Ved å bygge bro mellom prinsippene for menneskerettigheter og dagliglivets erfaringer, søker årets FN-kampanje for Menneskerettighetsdagen, Våre hverdagslige nødvendigheter, å bekrefte den vedvarende betydningen av Verdenserklæringen om menneskerettigheter (UDHR) og dens kjerneverdier — likhet, rettferdighet, frihet og verdighet — og minner oss om at menneskerettigheter fortsatt er et urokkelig løfte for samfunnet.
Som FNs generalsekretær påpeker, jobber FN hver dag med regjeringer og sivilsamfunn for å hjelpe mennesker å realisere sine grunnleggende rettigheter, men de kan ikke gjøre det alene. «Dette arbeidet avhenger av at alle mennesker, overalt, tar stilling. Når vi beskytter de mest sårbare, når vi nekter å se bort, når vi taler for institusjonene som taler for oss, holder vi menneskerettighetene levende. Våre rettigheter skal aldri komme i andre rekke etter profitt eller makt. La oss stå sammen for å beskytte dem, for verdighet og frihet for alle.»
Menneskerettighetsdagen, som markeres hvert år 10. desember, feirer vedtakelsen av Verdenserklæringen om menneskerettigheter.
Hva er menneskerettigheter?
Menneskerettigheter er rettigheter vi har bare fordi vi eksisterer som mennesker — de gis ikke av noen stat. Disse universelle rettighetene er iboende for oss alle, uavhengig av nasjonalitet, kjønn, nasjonal eller etnisk opprinnelse, hudfarge, religion, språk eller annen status.
De spenner fra de mest grunnleggende — retten til liv og frihet — til tilgang til mat, utdanning, helse og arbeid. Dette er grunnlaget som gjør det mulig for oss ikke bare å overleve, men å leve med verdighet.
Verdenserklæringen om menneskerettigheter (UDHR), vedtatt av FNs generalforsamling i 1948, var det første juridiske dokumentet som fastsatte de grunnleggende menneskerettighetene som skal beskyttes universelt. Sammen med Den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter og Den internasjonale konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, utgjør den Den internasjonale menneskerettighetsloven.
Nesten 80 år etter vedtakelsen fortsetter UDHR å være grunnlaget for menneskerettighetslovgivning. Dens 30 artikler skisserer de essensielle prinsippene som former dagens og fremtidige konvensjoner, traktater og juridiske rammer.
Sett på som en «felles standard for alle folk og nasjoner», forblir UDHR et globalt veikart for lover og politikk på alle nivåer og en hjørnestein i Agenda 2030 for bærekraftig utvikling.
Tilgjengelig på 577 språk — fra abkhasisk til zulu — er det også det mest oversatte dokumentet i verden, noe som reflekterer dets vedvarende universelle relevans.