Til tross for enestående forbedringer i materiell velferd samt sosial og økonomisk framgang de siste tre tiårene på verdensbasis, lever 808 millioner mennesker – eller 1 av 10 globalt – i ekstrem fattigdom i 2025. 17. oktober 2025 er Den internasjonale dagen for avskaffelse av fattigdom.
Økningen av fattigdomsgrensen fra 1,90 dollar per dag i 2021 til 2,15 dollar i 2022 betyr at over 2,8 milliarder mennesker, mer enn en tredjedel av verdens befolkning, lever på mellom 2,15 og 6,85 dollar om dagen. Dersom dagens trender fortsetter, vil 8,9 prosent av verdens befolkning fortsatt leve i ekstrem fattigdom i 2030.
Målet for årets dag, under temaet «Avslutte sosial og institusjonell mishandling ved å sikre respekt og effektiv støtte til familier», er å sette de som er lengst bak først – og bygge institusjoner som hjelper familier å holde sammen, trives og forme sin egen framtid.
Altfor mange kjenner på økonomisk usikkerhet
Ifølge årets World Social Report fra FNs avdeling for økonomiske og sosiale forhold (DESA), A new Policy Consensus to Accelerate Social Progress, viser en fersk vurdering av livstilfredshet at 60 prosent av mennesker globalt strever, og 12 prosent lider. Altfor mange forblir sårbare for nød og deprivasjon.
Nylige kriser, økende trusler fra klimaendringer og eskalerende konflikter minner oss om at mange mennesker er én ulykke unna å falle tilbake i fattigdom – selv i land som har hatt suksess med å redusere den.
Å leve på mer enn 6,85 dollar om dagen garanterer heller ikke økonomisk trygghet. Mange arbeidere har uformelle og ustabile jobber gjennom hele livet, og økonomisk ustabilitet er derfor sterkt utbredt. Nesten 60 prosent av verdens befolkning er svært bekymret for å miste jobben og for ikke å finne en ny. Selv arbeidere som forventet å bli en del av en trygg middelklasse, slik tidligere generasjoner gjorde, sliter nå med å oppnå økonomisk stabilitet.
Å komme seg ut av fattigdom er en kompleks prosess
Mange av dem som har klart å unnslippe eller komme seg ut av fattigdom, forblir sårbare for å falle tilbake.
Å utrydde fattigdom handler ikke bare om å løfte mennesker ut av nød, men også om å bygge motstandskraft – å beskytte folk mot store risikoer og gjøre dem i stand til å tåle stadig mer komplekse og uforventede endringer og sjokk. Ny forskning kaster lys over hvilke risikoer dette er, og hvordan de former enkeltpersoners og familiers økonomiske utvikling over tid.
Manglende motstandskraft er ikke den eneste hindringen i den komplekse prosessen med å komme seg ut av fattigdom. Kvalitativ forskning viser at husholdningenes inntekts- og forbruksnivåer svinger betydelig over tid. Dette fører blant annet til at noen midlertidig kommer seg ut av fattigdom, mens andre klarer å komme seg ut av fattigdom permanent. Noen er også født inn i fattigdom.
Selv for dem som klarer å bevege seg oppover inntektsstigen og nesten unnslippe fattigdom, er det fortsatt ekstremt utfordrende å holde seg der. Mange balanserer på kanten mellom så vidt å klare seg og å falle tilbake i fattigdom. Økonomisk usikkerhet opphører ikke over grensen på 6,85 dollar per dag.
En av de mange årsakene til dette er at sosiale og økonomiske velferdsordninger i stor grad mangler i mange land.
Nylige kriser og økende trusler fra klimaendringer og konflikter har også avdekket enorme sårbarheter og gjort behovet for å styrke motstandskraft universelt og pressende. De største og mest vedvarende konsekvensene merkes ofte langt fra der krisene oppsto. Den langt langsommere oppreisningen etter covid-19-pandemien og de sammensatte krisene som lavinntektsland har opplevd, har allerede ført til økende globale ulikheter i fattigdom.
Nesten én av fem mennesker i verden er utsatt for høy risiko for klimarelaterte farer – det vil si at de sannsynligvis vil oppleve et alvorlig klimasjokk i løpet av livet som de vil ha store vansker med å komme seg fra.
For å endre kurs, oppfordrer årets tema til tre endringer:
- Fra kontroll til omsorg: Utform tjenester som starter med tillit. Reduser straffende betingelser, forenkle dokumentasjonskrav og prioriter respektfulle, menneskesentrerte møter.
- Fra overvåking til støtte: Flytt investeringene fra kontroll og sanksjoner til familieforsterkende tjenester – inntektsstøtte, kvalitetsbasert barneomsorg, passende bolig, psykisk helsehjelp, foreldrestøtte og tilgang til rettferdighet.
- Fra top-down til samskapte løsninger: Involver familier som lever i fattigdom i alle faser – vurdering, utforming, budsjettering, gjennomføring og evaluering – slik at politikk gjenspeiler reelle behov og begrensninger.
For å diskutere hvordan verden kan fremskynde innsatsen mot fattigdom, vil Det andre verdensmøtet for sosial utvikling finne sted i Doha 4.–6. november 2025.