Etablert i 1975, er Nansen-programmet det lengstvarende samarbeidet mellom FAO og Norge innen fiskeriforvaltning. Programmet, et FAO-ledet, helnorsk-finansiert samarbeidsprosjekt bestående av FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO), Norad og Havforskningsinstituttet, har som mål å redusere fattigdom og fremme bærekraftig fiskeriforvaltning for bedre matsikkerhet.
I 2025 markeres programmets 50-årsjubileum.
Nansen-Programmet var, og er fortsatt, inspirert av visjonene og arbeidet som sto sentralt i Dr. Fridtjof Nansens liv og virke: å fremme kunnskap, forsvare menneskerettigheter og skape varig samfunnsinnvirkning. Nansen var en allsidig og banebrytende norsk vitenskapsmann, oppdager, humanist, filantrop og diplomat, og ble i 1922 tildelt Nobels fredspris.
Gjennom en økosystembasert fiskeriforvaltning (EAF) samarbeider programmet med regionale organisasjoner og 32 land- 27 i Afrika og fem i Bengalbukten i Asia. Målet er å styrke landenes forståelse og kunnskap om deres marine ressurser, og gjøre det mulig for landene å ta informerte beslutninger for å sikre sunne hav og livsgrunnlaget som er avhengig av dem.
Siden oppstarten i 1975 har Nansen-programmet samarbeidet med 60 land i Afrika, Asia og Sør-Amerika for å støtte fiskeriforskning og forvaltning. Målet og prioriteringene har gjennom årene kontinuerlig utviklet seg for å møte nye globale utfordringer og de skiftende behovene til partnerlandene.
Programmets seks faser: Reisen begynner
I begynnelsen, på 1970-tallet, ble det gjennomført undersøkelser for å kartlegge uutnyttede ressurser i farvannene til nylig uavhengige stater ved Arabiahavet og tilstøtende bukter, det østlige Indiahavet, Sør-Kinahavet og det sørvestlige Indiahavet.
Dette ga kystlandene i Indiahavet mer pålitelig informasjon om ressursnivåene tilgjengelige for deres egen utvikling, og la et fundament for havforskning og bærekraftig bruk av marine ressurser.
Det første forskningsfartøyet (R/V) med navnet Dr. Fridtjof Nansen ble sjøsatt i oktober 1974, og det første seilaset startet 14. februar 1975.
I fase to, på 1980-tallet, var innsatsen rettet mot kartlegging og vurdering av fiskeressursene innenfor de økonomiske sonene til mottakerlandene (EEZ). Fartøyet opererte i det vestlige Indiahavet, den tropiske delen av Atlanterhavet og det østlige sentrale Stillehavet, og leverte viktig datagrunnlag for fornuftig fiskeriforvaltning og styrket landenes kunnskap om marine økosystemer.
I fase tre, tidlig på 1990-tallet, skiftet Programmet sitt geografiske fokus til å overvåke fiskeressurser hovedsakelig utenfor Afrikas atlantiske kyst, med særlig vekt på det sørvestlige Afrika. Samtidig ble det lagt stor vekt på kapasitetsbygging innen fiskeri og forvaltning i partnerlandene. Ved å skifte fokus styrket programmet partnerlandenes eierskap til fiskeriforskningen og sikret at arven fra Programmet lå i menneskene, ikke bare forskningen. Denne tredje fasen førte til at det andre forskningsfartøyet, R/V Dr. Fridtjof Nansen, ble satt i drift.
Etter at FAOs fiskerikomité i 2006 vedtok en økosystembasert tilnærming til fiskeriforvaltning (EAF), signerte FAO og Norad en avtale som lanserte fase fire, EAF–Nansen-prosjektet: Styrking av kunnskapsgrunnlaget for og implementering av et økosystembasert perspektiv i marin fiskeriforvaltning i utviklingsland.
Ved å anvende EAF-prinsippet hadde Programmet nå som mål å støtte en global faglig tilnærming mot økosystembasert fiskeriforvaltning i utviklingsland.
I programmets femte fase, fra 2017 til 2023, var fokus på å sette EAF ut i praksis og håndtere utfordringer som overfiske, forurensning og klimaendringer, samtidig som globale partnerskap ble styrket. Ved å samarbeide forbedret partnerlandene sin kapasitet, delte kunnskap og fremmet bærekraftig fiskeriforvaltning over hele verden. Denne fasen introduserte det tredje forskningsfartøyet Dr. Fridtjof Nansen.
I dag bygger programmet bro mellom vitenskap og politikk for å støtte bærekraftig fiskeri, havforvaltning og levebrød for millioner. Den nåværende fasen fokuserer på å styrke tidligere resultater, integrere styring og sosioøkonomiske hensyn, og gi partnerland og regionale organer økt myndighet.
En forskjell
Programmet har spilt en nøkkelrolle i å utforske og dokumentere marint liv. Toktene med R/V Dr. Fridtjof Nansen har oppdaget 90 nye marine arter, noe som hjelper oss å forstå hvor rikt og sårbart havet er, og støtter bærekraftig forvaltning som beskytter matforsyningen og kystsamfunn.
Nansen-programmets reise er langt fra over. Fremover vil programmet fortsette å fremme bærekraftige fiskerier og havvern for å styrke matsikkerhet og skape en sunn fremtid for mennesket og hav.
Programmet støtter innsats for å gjennomføre fiskeri- og miljøavtaler og for å nå FNs bærekraftsmål for 2030. De fleste av de 17 målene er relevante, men mål 2 (Utrydde sult) og mål 14 (Livet under vann) er de mest sentrale.
Les mer om Nansen-Programmets resultater her.