Nåværende global vekst er utilstrekkelig for å nå de Ambisiøse Utviklingsmålene

Det internasjonale pengefondet (IMF) anslår at den globale BNP-veksten vil være 3,0 % i 2025, med en beskjeden økning til 3,1 % i 2026. Denne oppjusteringen gjenspeiler en bedre enn forventet økonomisk tilpasning. Som IMFs administrerende direktør Kristalina Georgieva bemerket, går verdensøkonomien «bedre enn fryktet, men dårligere enn nødvendig», med en mellomlangsiktig vekst som har stagnert rundt 3 % — betydelig lavere enn gjennomsnittet før pandemien på omtrent 3,7 %.

I en slik situasjon er vedvarende fremgang avgjørende for å nå FNs bærekraftsmål (SDG-ene) for alle land og folk verden over.

FNs generalsekretær António Guterres tok opp temaet i en tale til Den internasjonale monetære og finansielle komiteen (IMFC) under Styret for guvernører, der han uttrykte økende bekymring for at utviklingsrommet krymper som følge av geopolitisk fragmentering, klimakrise, gjeldsbelastning, forstyrrelser i forsyningskjeder, energiusikkerhet, digital transformasjon og de vedvarende virkningene av COVID-19-pandemien.

Europa: Langsom vekst midt i økende utfordringer

IMFs Økonomiske Utsikter for Europa advarer om at, uten endring, kan gjennomsnittlig europeisk gjeld nå 130 % av BNP innen 2040, noe som reiser alvorlige spørsmål om regionens evne til å finansiere sine prioriteringer.

Flere faktorer tynger veksten:

  • Eksternt press: Handel mellom USA og EU — som utgjør nesten en tredjedel av verdens handel med varer og tjenester og 20 % av EUs eksport — har blitt dyrere som følge av tollsatser.
  • Interne utfordringer: Lav produktivitet, demografisk press og fragmenterte markeder hemmer veksten. Veksten tidlig på året fikk et midlertidig løft på grunn av forhåndslasting drevet av tollsatser, men den underliggende produktiviteten forblir svak.

 

UNSC
Sikkerhetsrådet hører orientering fra Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa. Foto: FN-foto/Eskinder Debebe

Den projiserte veksten for avanserte økonomier (AE) — inkludert Finland, Island, Norge og Sverige, men utenom de sentrale, østlige og sørøstlige europeiske landene (CESEE) — er anslått til 1,3 % i 2026, 1,5 % i 2027, og deretter å konvergere mot rundt 1 %.

IMF understreker at for å oppnå bærekraftig vekst vil det ikke bare være nødvendig å opprettholde makroøkonomisk stabilitet og budsjettdisiplin, men også å ta et tydelig oppgjør med dypt forankrede strukturelle hindringer. Dette inkluderer å øke produktiviteten, fremme innovasjon, omfattende håndtering av reformbehov, styrke den økonomiske integrasjonen i EUs indre marked, og der det er nødvendig, justere de sosiale kontraktene for å sikre inkludering og rettferdighet.

Utfordringer ved gjennomføring av reformer:

Reformarbeid er imidlertid ofte politisk krevende. For eksempel satte Frankrike sin planlagte økning av pensjonsalderen på pause for å bevare regjeringens funksjonsevne. I tillegg har økte forsvarsutgifter – med globale militærutgifter som nådde rekordhøye 2,7 milliarder dollar i 2024, nesten tretten ganger den offisielle utviklingshjelpen fra verdens rikeste land og 750 ganger FNs ordinære budsjett – ført til at ressurser blir omdirigert fra andre prioriteringer og lagt press på statsfinansene.

Viktige produktivitetsinnsikter:

  • Europeiske produksjonssentre er om lag en tredjedel mindre effektive enn sine amerikanske motparter når det gjelder å omsette konsentrasjon om til produktivitet.
  • Interne handelshindre – anslått til 44 % for varer og 110 % for tjenester – begrenser mobiliteten til arbeidskraft og kapital.
  • Nasjonale reformer kan forklare 6 % av det totale gapet på 9 % i BNP per innbygger sammenlignet med USA, noe som understreker hvor stor innvirkning slike reformer kan ha.
protests
Protester i Paris mot pensjonsreformen april 2023. Foto: Unsplash/Sébastien Ramage

Kostnaden ved å utsette reformer

Uten rettidige reformer risikerer Europa en dobling av gjeldsnivåene, noe som truer evnen til å finansiere fremtidige prioriteringer. Det internasjonale pengefondet (IMF) advarer om at forsinkede eller ufullstendige reformer er kostbare.

Å overvinne politisk treghet krever institusjonell tillit og sosial dialog. Tidlig involvering, tydelig kommunikasjon av målsettinger og samarbeid med fagforeninger, arbeidsgivere og sivilsamfunnet – gjennom mekanismer som spørreundersøkelser eller deltakende budsjettering – kan bidra til å bygge konsensus, redusere politisk motstand og legge til rette for effektiv gjennomføring.

Politiske anbefalinger på EU-nivå inkluderer:

  • Utdyping av det indre markedet: Reduksjon av interne handelshindre kan veie opp for høyere eksterne tollsatser. En reduksjon på 1,25 prosentpoeng i handel innen EU eller 3,5 prosentpoeng i ekstern handel kan dempe tollpresset.
  • Fremme investeringer og levering av offentlige goder:Oppskalering av EU-omfattende initiativer kan styrke produktivitet og konkurranseevne.

Reformer på nasjonalt nivå er like viktige:

  • Redusere regulatoriske hindringer og fremme innovasjon.
  • Øke arbeidskraftmobilitet og kapitalallokering
  • Styrke finanspolitisk bærekraft til tross for økende press

Sevilla-handlingsplattformen
Lansering av Sevilla-handlingsplattformen under den fjerde internasjonale konferansen om finansiering for utvikling. Foto: FN-foto/Rick Bajornas

Reform av den internasjonale finansarkitekturen

FN går inn for reformer av det internasjonale finanssystemet, som skissert i Pact for the Future og diskutert under den 80. generalforsamlingen. Styrket multilateralt samarbeid er avgjørende for å utvide finansielt handlingsrom, mobilisere ressurser og støtte globale offentlige goder.

Tre prioriterte tiltak inkluderer:

  1. Implementering av Sevilla-plattformen for handling:
    a. Over 130 initiativer har som mål å tette finansieringsgapet på 4 milliarder dollar for SDG-ene.
    b. Fokus på gjeldsletting, finansielt handlingsrom og innovativ finansiering, inkludert tematiske obligasjoner og blandet finansiering.
  2. Levering under COP30:
    a. Land ruller ut omfattende økonomiske nasjonalt fastsatte bidrag (NDCs) som reflekterer økende klimaambisjoner. 
    b. Multilaterale finansieringsmekanismer er essensielle for å frigjøre 1,3 milliarder dollar i klimafinansiering.
  3. Styrking av multilaterale tiltak:
    a. September-samlingen fremhevet behovet for nettverksbasert og inkluderende samarbeid.
    b. Det krympende utviklingsrommet – på tvers av bistand, handel og gjeld – krever omkalibrert multilateralt støtte, slik at utviklingsland kan følge opp vekst uten å kompromittere eksisterende internasjonalt utviklingssamarbeid.

Ettersom utviklingsøkonomier fokuserer på å fornye vekst og gjenoppbygge finansielle buffere, understreker FN at det multilaterale systemet må tilby bærekraftige finansieringsløsninger, støtte globale offentlige goder og opprettholde fremdrift mot SDG-ene.

Aktuelt