FN har markert 24. april som den internasjonale dagen for multilateralisme og diplomati for fred. Dagen er skapt for å minne oss om at verdens utfordringer krever felles løsninger – og at dialog og samarbeid fortsatt er de viktigste verktøyene vi har for å bygge varig fred. Multilateralisme handler om mennesker som setter fellesskapet foran egeninteresser. For å markere denne dagen løfter vi frem noen av de viktigste nordiske profilene som har preget FNs fredsarbeid.
Fra flyktning til fredsmegler: Mannen som ga Namibia og Kosovo håp
Martti Ahtisaari ble født i Finland i 1937, og opplevde som barn å bli fordrevet etter Vinterkrigen. Denne tidlige erfaringen med konflikt preget livet hans – og la grunnlaget for et langt yrke innenfor internasjonalt fredsarbeid. Etter flere år i det finske utenriksdepartementet, ble han i 1977 utnevnt til FNs kommissær for Namibia. Her var Ahtisaari med på å forhandle frem uavhengigheten til Namibia etter at landet hadde vært okkupert i flere tiår. Han ble også seinere utnevnt som spesialutsending for FN til Namibia.
Senere spilte Ahtisaari en sentral rolle i fredsforhandlingene i Bosnia, og i 1999 var han med på å forhandle frem en våpenhvile i Kosovo. Etter å ha vært president i Finland (1994–2000) tok han på seg nye FN-oppdrag. Dette var blant annet som spesialutsending for Kosovo og som mekler i konflikten i Aceh i Indonesia. I 2008 ble Ahtisaari tildelt Nobels fredspris for sitt mangeårige arbeid for å finne fred i internasjonale konflikter. Han er hittil den første og eneste finlenderen som har mottatt prisen. Hans livslange innsats for fred og forhandlinger er et klart uttrykk for de verdiene denne FN-dagen er ment å løfte frem.
Den første kvinne til å lede tre FN-operasjoner
Karin Landgren er en av Sveriges mest erfarne og respekterte FN-diplomater. Hun startet sin karriere i FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). Her jobbet hun blant annet med å hjelpe vietnamesiske båtflyktninger i Sørøst-Asia under borgerkrigen i Vietnam. Senere ledet hun UNHCRs arbeid i både Eritrea og Singapore.
Mellom 2009 og 2015 ledet Landgren tre ulike FN-operasjoner i noen av verdens mest krevende kontekster. Først i Nepal, hvor hun fulgte opp fredsavtalen etter borgerkrigen. Deretter i Burundi og Liberia. Da Landgren befant seg i Liberia var landet preget av ebolautbruddet. FN-innsatsen som hun ledet var avgjørende for å opprettholde stabilitet og institusjoner i landet. Hun var den første kvinnen som har ledet tre separate FN-operasjoner, og har i ettertid engasjert seg sterkt for kvinners deltakelse i fredsprosesser. Landgrens karriere er tett knyttet til kjernen i multilateralt fredsarbeid: å støtte lokalt eierskap, beskytte sivile og bygge institusjoner gjennom internasjonalt samarbeid.
Fra Genève til Gaza: FN-diplomaten som aldri ga opp kampen for menneskeliv
Allerede på 1990-tallet hadde Jan Egeland vært en sentral aktør i fredsforhandlingene i både Guatemala og Colombia. Dette var sentrale grunner for at han i 2003 ble han utnevnt til leder for FNs nødhjelpskontor (OCHA). Dette en av de viktigste humanitære toppjobbene i FN-systemet. Som leder for OCHA koordinerte Egeland FNs respons på noen av tiårets største kriser, som tsunamien i Asia, krigen i Darfur og jordskjelvet i Pakistan.
Egeland har også vært FNs spesialrådgiver både for Colombia (1999–2002) og Syria (2015–2018), og jobbet tett på fredsprosesser med høy politisk kompleksitet. I dag fortsetter Egeland arbeidet med å hjelpe dem som trenger det mest som generalsekretær for den norske Flyktninghjelpen (NRC). Både gjennom sitt arbeid i FN og nå i Flyktninghjelpen, har han vist hvordan multilateralt samarbeid kan gjøre en forskjell – både for enkeltmennesker og for verdensfreden.
Et sterkt nordisk fellesskap i for fred og diplomati
I tillegg til dem vi har trukket frem her, finnes det en rekke andre nordiske diplomater og utsendinger som har hatt sentrale roller i FNs arbeid for fred. Fra Norge har Geir Otto Pedersen siden 2019 vært FNs spesialutsending til Syria – en av verdens mest fastlåste konflikter. Tor Wennesland hadde samme rolle for fredsprosessen i Midtøsten fra 2021-2024. Terje Rød-Larsen var både arkitekten bak Oslo-avtalen og senere FNs spesialkoordinator for Midtøsten. Kai Eide har vært FNs spesialrepresentant i både Bosnia, Kosovo og Afghanistan, mens Erik Solheim ledet FNs miljøprogram (UNEP) fra 2016 til 2018. Her fokuserte Solheim på bærekraft og konfliktforebygging i sårbare områder.
Danmark har også satt sitt preg på FNs fredsarbeid. Ellen Margrethe Løj ledet to store FN-operasjoner, først i Liberia og senere i Sør-Sudan. Løj er blant de mest erfarne kvinnelige toppdiplomatene i FN-systemet. Hans Hækkerup var FNs spesialrepresentant og øverste leder for den sivile FN-administrasjonen i Kosovo fra 2001 til 2002.
Jan Eliasson fra Sverige har hatt en rekke topproller i FN, blant annet som spesialutsending til Darfur regionen av Sudan. Eliasson har også vært visegeneralsekretær for FN. Staffan de Mistura har vært FN-megler i en rekke vanskelige konflikter. Dette inkluderer konfliktene i Syria, Irak og Afghanistan. Hans Grundberg leder i dag FNs innsats i Jemen, mens Margot Wallström var FNs første spesialrepresentant for seksuell vold i konflikt. Den første svenske FN-diplomaten for fred var Folke Bernadotte. Han var også FNs aller første fredsmegler. I 1948 fikk han oppdraget å megle i den første krigen mellom Israel og de arabiske statene. Her la grunnlaget for moderne fredsdiplomati – og ville seinere betale med livet for det samme år.
Fra Finland har Elisabeth Rehn vært spesialrepresentant i Bosnia og rapportør for menneskerettigheter i det tidligere Jugoslavia, mens Harri Holkeri ledet FNs fredsbevarende operasjon i Kosovo på starten av 2000-tallet. Til sammen viser disse profilene hvor stor betydning nordiske land og diplomater har hatt for FN – og hvordan idealene om fred, samarbeid og rettferdighet har fått konkret uttrykk i praksis.