Kvinnelige diplomater utgjør fortsatt en liten minoritet i verdens utenrikstjenester. Faktisk har kvinner representert mellom 6 % og 13 % av diplomater i globale fredsprosesser i perioden 1992–2023. Til tross for økende bevissthet, internasjonale forpliktelser og politiske mål om lik representasjon, har utviklingen gått sakte.
På Den internasjonale dagen for kvinner i diplomati, som markeres 24. juni, minner FN oss på at barrierene fortsatt er mange – og ofte strukturelle. Diskriminering, stereotypier og politisk undertrykkelse begrenser kvinners mulighet til å delta på lik linje med menn i utenrikspolitikk og diplomati.
Dagen ble etablert av FNs generalforsamling i 2022 (resolusjon A/RES/76/269) for å anerkjenne kvinners bidrag til internasjonalt diplomati og øke bevisstheten om utfordringene kvinner møter i feltet. Samtidig løftes behovet for konkrete tiltak for å sikre faktisk likestilling, i tråd med FNs bærekraftsmål 5 (likestilling mellom kjønnene) – særlig inkluderer dette kvinners fulle deltakelse i beslutningsprosesser, også i internasjonale forhandlinger.
Kvinner i det multilaterale arbeidet
Merete Fjeld Brattested er Norges nåværende FN-ambassadør i New York. Hun er den andre kvinnen som har innehatt stillingen, etter at Mona Juul gikk av i 2023. Faktisk har alle de Nordiske landene nåværende kvinner som FN-ambassadører. Anna Jóhannsdóttir representerer Island. Nicola Jane Forbes Clase er Sverige sin ambassadør, mens Elina Kalkku representerer Finland. Danmark sin ambassadør er Christina Markus Lassen.
Merete Fjeld Brattested har lang erfaring fra utenrikstjenesten og mener det er avgjørende at flere perspektiver kommer til orde i internasjonalt arbeid. «Mangfold bidrar ikke bare til bedre utenrikspolitikk, men til en bedre utvikling på alle områder,» forklarte hun til UNRIC.
Hun la til at: «Mangfold betyr jo nettopp at man får ulike perspektiver på de spørsmålene man diskuterer, måten man diskuterer på, arbeidskulturen – ja, på alt. Skal man finne løsninger på de store globale utfordringene, er det viktig å forstå at verden ikke ser lik ut over alt. Kjønn, alder, bakgrunn, historie og kultur preger oss alle.»
Som FN-ambassadør møter hun dette mangfoldet daglig. «I FN møter man hele verden og alle de store globale spørsmålene om fred og sikkerhet, utvikling og menneskerettigheter. Det er enormt givende å få være en del av.» Hun understreker at kjønnsperspektivet ikke er et sidehensyn, men en integrert del av de fleste forhandlinger: «kvinner og menn har ofte forskjellig “inngang” til diskusjonen, og derfor er det så viktig at alle er med.»
Utenrikstjenesten trenger mer kvinner!
Brattested er tydelig i sitt budskap til neste generasjon: «Diplomatiet trenger kvinner!»
Hun håper flere unge kvinner vil vurdere en fremtid i utenrikstjenesten – og bidra til å forme norsk og internasjonal politikk. «Utenrikstjenesten byr på et mangfold av oppgaver og utfordringer. Man brynes i møte med norske interesser og i møtet med verden og alt vi må løse sammen. Det er rett og slett givende.»
I en tid hvor antall kvinner i nøkkelroller i utenrikspolitikken stagnerer, er stemmer som Brattesteds viktigere enn noen gang. For å sikre at diplomatiet virkelig representerer hele befolkningen, må kvinner få – og ta – mer plass. Som FN minner oss om på denne viktige dagen: Mangfold er ikke bare rettferdig – det er avgjørende.