18.03.13 FNs generalsekretær Ban Ki-moon har gjentatt sin støtte til en omfattende våpenhandelsavtale. FN-konferansen som begynner denne uken har som mål å nå en ny avtale som vil utgjøre en milepæl for bedre regulering.
”Jeg er sikker på at medlemsland kommer til å overvinne sine forskjeller og finne den politiske viljen som trengs for å bli enige om denne viktige avtalen», sa Ban i en uttalelse i dag. «Det er vårt felles ansvar å sette en stopper for manglende regulering av den globale handelen med konvensjonelle våpen – fra håndvåpen, til tanks og jagerfly».
FNs konferanse for å utarbeide en internasjonal avtale om våpenhandel, kjent på engelsk som Arms Trade Treaty (ATT), starter 18. mars i New York. Medlemsland skal forhandle om det som anses å være det viktigste initiativet noensinne angående regulering av konvensjonelle våpen i FN.
«Jeg gjentar min støtte til en våpenhandelsavtale som regulerer internasjonale overføringer av både våpen og ammunisjon, og setter felles standarder for eksportland. Disse standardene er viktige for å forhindre at overførte våpen ikke bidrar til konflikt, bevæpner kriminelle eller medvirker til brudd på humanitær folkerett og menneskerettighetslover», sa generalsekretæren.
Han la til at vedtakelsen av ATT er «den eneste veien til mer ansvarlighet, åpenhet og innsyn i våpenhandelen».
Ved slutten av 2010 var anslagsvis 27,5 millioner mennesker internt fordrevet som følge av konflikt, og flere millioner har søkt tilflukt i utlandet. Den væpnede volden som har fått disse mennesker til å flykte fra sine hjem var i mange tilfeller drevet av den utbredte tilgjengeligheten og misbruk av våpen.
«En robust våpenhandelsavtale vil bidra til å lindre situasjonen til millioner av mennesker rammet av konflikt og væpnet vold, samt hjelpe FN å bedre fullføre sitt mandat for å fremme fred, utvikling og menneskerettigheter verden rundt», sa Ban.
Fire uker med forhandlinger i juli i fjor ble avsluttet uten en avtale. En skuffet Ban beskrev dette som et ”tilbakeslag”, men utpekte samtidig at medlemsland hadde oppnådd en viss grad av enighet som kunne bygges på i fremtiden.
